Journalisten og familiemannen Jørgen blir funnet med avskåret strupe i sin idylliske leilighet i en firemannsbolig på Tåsen i Oslo. Politiet avdekker etter hvert at det trolig kun er beboerne i firemannsboligen som kunne hatt mulighet til å ta livet av ham. Rikke Prytz er en av dem.

Hennes fortelling om forstadslivet på Tåsen og forholdet til den avdøde, gjør «Elskeren» til den beste psykologiske krimmen jeg har lest på mange år.

Elskere i firemannsbolig

«Elskeren» er sett gjennom Rikke, og åpner så tilforlatelig. Hun er psykolog og forsker, og gift med ungdomskjæresten Asbjørn. Han er på alle vis kjærlig, solid og god ektemann. De har to barn. Den tverre tenåringen Emma og den høyt elskede fireåringen Lukas. Lykken er fullendt da de kjøper leilighet på Tåsen, i en firemannsbolig med andre tilsynelatende veletablerte og lykkelige familier.

Rett over dem bor Jørgen og Merethe, med sin smellvakre tenåringsdatter. Jørgen er svært sjarmerende, og Rikke sklir mer eller mindre motvillig inn i et forhold til ham. Rikke har lenge forsøkt å avslutte forholdet, og denne forgjeves kampen mot utroskap er uhyggelig godt formulert, da han en ettermiddag sender melding om at han er alene hjemme. Hun bestemmer seg for å ikke gi etter, men vet likevel at hun kommer til å gjøre det.