Anmeldelse: Quynh Tran «I den svale skyggen»

Politiet på døra

Hvorfor er Má så opptatt av pengespill? Hva gjør storebror utenfor grillkiosken med åpne skjorteknapper? Og hvorfor banker politiet på døra? Quynh Tran skildrer det finske samfunnet fra et vietnamesisk barns ståsted.

UTENFOR: Finlandssvenske Quynh Trans debutroman er lagt til Finland på 1990-tallet og ses gjennom en liten vietnamesisk gutts øyne. Utenforskapen preger innsiden av hjemmet, mer enn utsiden. Foto: Kevin Chang
UTENFOR: Finlandssvenske Quynh Trans debutroman er lagt til Finland på 1990-tallet og ses gjennom en liten vietnamesisk gutts øyne. Utenforskapen preger innsiden av hjemmet, mer enn utsiden. Foto: Kevin Chang Vis mer
Publisert

BOK: Finlandssvenske Quynh Tran har fått en flying start på et forfatterskap jeg håper og tror blir et langt og lykkelig et. «I den svale skyggen» har allerede gitt Tran – som også er psykolog – flere priser.

«I den svale skyggen»

Quynh Tran

Skjønnlitteratur

Forlag: Oktober
Oversetter: Gunstein Bakke
Utgivelsesår: 2022

«Hypertroverdig fortelling om dobbelt utenforskap»
Se alle anmeldelser

Vi skriver seint 1990-tall, tiåret da femten, tjue vietnamesere ankommer Finland, hvorav noen av dem havner i den lille byen Jakobstad vest i landet. Blant dem er en familie på tre, Má og hennes to sønner Hieu og lillebroren, bokas forteller, som ikke sier hva han heter.

Fortellingen består av minneglimt, fra da Má fikk en helgejobb på et vaskeri hvor det jobber mange andre vietnamesere, dyrkingen av interessen hennes for fotografering, og pengekortspill på fritida, den fire år eldre storebroren som forelsket seg på nytt og på nytt, vennefamilien som skulle hjelpe dem inn i det finske samfunnet, og lot dem smake på gløgg og finske julestjerner.

Hemmelighetsfulle voksne

Hele tida henger dette litt underlige som ikke helt går å få tak på, over minnene. Hieu som står utenfor en grillkiosk, omgitt av mennesker i store bukser og bare har den øverste skjorteknappen kneppet igjen. Má som smeller med dørene, klirrer med porselenet i skapene og tramper rundt på høyhælte sko en dag Hieu har besøk av kjæresten.

De voksne er sparsommelige med forklaringene og framstår nokså hemmelighetsfulle eller som om de har vanskelig for å kommunisere. Det gjør barneblikket i boka troverdig - en troverdighet oversetter Gunstein Bakke bevarer på beste vis.

Trans forteller har det samme nysgjerrige, og for så vidt uskyldige, blikket som fortelleren i Ingvild H. Rishøis «Stargate» og i Andrea Abreus «Skydekke». Også i «I den svale skyggen» framstår alvorlige hendelser umiddelbart harmløse, som da Má forlater en kinosal før filmen er over, muligens fordi filmen vekker overveldende følelser i henne (den handler om en affære), og Hieu og lillebroren finner henne i regnet utenfor, eller da politiet en dag banker på døra. Uten innskytelser fra fortelleren får leseren lov til å tolke selv.

Ren poesi

Tran sløser altså ikke med ordene. Språket er like enkelt som fyldig og rytmisk, det er ren poesi: «de spente, sandfargede hundekroppene i gatelyktenes melkeaktige skinn, helt stille bortsett fra neseborene som utvidet og lukket seg med ujevne mellomrom». Fortelleren står her i et boligmesseområde og ser på de forbigående, noen av dem hundeeiere.

Stadig fundere fortelleren over den første sommeren i det nye landet, da en i vennefamilien tok med moren og storebroren på bærplukking i skogen: «De hadde etterlatt meg og reist av gårde. I ei uke hadde jeg bodd hos Lan Phams venninne i det høye huset i enden av Rådhusgatan. En hel uke – mens de var ute i skogen, Má, Hieu, Lan Pham og tante Tei Tei. Det var slik alt begynte. Jeg var for liten for skogen jeg gikk glipp av alt: alt de så, alt de hørte».

Opprivende

Fortelleren forestiller seg hva som skjedde i skogen. Han forteller om hva de tenker, gjør og ser, uten å kunne vite sikkert hva som stemmer og ikke. Boka henter dessuten tittel fra et av kapitlene om skogsturen, som understreker hvor opprivende det har vært for fortelleren ikke å få delta på en av familiens aller første fellesaktiviteter i det nye landet.

Til tross for at ikke alt henger på greit for lillebroren, og at det hender fortelleren blir holdt utenfor, virker han nokså bekymringsløs. Sola er omtrent den samme i fortellingens begynnelse som i slutten, bleik og rosa, og familien er omgitt av andre vietnamesere. Intet er nytt under sola.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer