Anmeldelse: Vidar Sundstøl, «En hellig lund»

Pompøs elendighet

Vidar Sundstøl har gitt ut fire romaner på fire år. Med den siste går det rakt utforbakke.

IMPONERER IKKE: Vidar Sundstøl virker mer opptatt av hvordan fortellingen lyder, enn av innholdet i historien, mener anmelder. Foto: Jørn H. Moen
IMPONERER IKKE: Vidar Sundstøl virker mer opptatt av hvordan fortellingen lyder, enn av innholdet i historien, mener anmelder. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert

Riverton-prisvinneren Vidar Sundstøl fikk god mottakelse da han forlot krimsjangeren og begynte å skrive romaner. Men når han nå prøver seg på en dystopisk roman, faller han rett og slett igjennom.

«En hellig lund»

Vidar Sundstøl

Skjønnlitteratur

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2022

«Overser dystopisjangerens potensial»
Se alle anmeldelser

Handlingen i «En hellig lund» er plassert litt fram i tid. Jorda har nærmest gått til grunne etter noen naturkatastrofer av norrøne dimensjoner: «Tsunamier av ild rullet over verdensberømte åser … På skjermene så det virkelig ut som om jorda var i ferd med å synke i havet.» Bokas forteller er en gammel, barnløs forfatter som en gang i tida sluttet å skrive. Så begynner han igjen. Han prøver å huske hvordan verden var før, men stiller seg kritisk til hvor godt han husker, og diskuterer med seg selv i tide og utide.

Klemmende trær

Før alt dette døde fortellerens mor. Og før det, på vei til sykehjemmet for å besøke moren, så fortelleren en lund der trærne så ut som om de omfavnet hverandre. Nå er det disse trærne han skriver for, sier han, og denne for ham hellige lunden blir gitt en sentral plass.

Historien er omstendelig fortalt: «Men jeg husker godt at jeg … alltid kom hjem igjen til mor, som da gjerne satt og strikket, mens det framtidige klesplagget så ut til å vokse ut av kroppen hennes.» Påpekingen av at plagget er «framtidig», dreper flyten, det er en selvfølge at plagget er framtidig når det ikke er ferdig.

Andre setninger er pompøse, satt sammen for å opphøye noe banalt og hverdagslig, men det treffer ikke: «Når et slikt tre gir opp sitt dype grep om stedet det har vokst på, blottlegges nødvendigvis en flik med himmel som tidligere har vært skjult bak kronen.»

Sundstøl virker så mye mer opptatt av hvordan fortellingen lyder, enn av innholdet i historien, at det påvirker helhetsoppfatningen av boka negativt.

Ekle følelser

Romanen har samme form som Margaret Atwoods «Tjenerinnens beretning», der en person skriver dagbokliknende notater hun ikke vet om noen vil finne. Den dystopiske stemningen kjennes godt på kroppen da Sundstøls forteller reflekterer over om noen kommer til å lese det han skriver, eller om papiret vil bli brukt som isolasjon, opptenningsmateriale eller dopapir. At fortelleren lever på kjøtt uten lukt og smak, og vann som smaker kjemikalier – som ser ut til å gjøre ham syk – setter ekle følelser i sving. Samtidig er det som dystopi at romanen gir verst inntrykk.

Sundstøl gir sin fiktive forfatter mye plass til å skrive om å skrive – ikke om hva han skal skrive om. Igjen er det noe som fratar fortellingen innhold og driv, og framstår heller som et halvhjertet forsøk på å skrive metafiktivt. Om fortellerens dystopiske tilværelse får vi ikke vite mer enn at han rutinemessig drar til en ødelagt skolegård for å hente mat og drikke. Ingenting i fortellerens nærhet ser ut som det gjorde før. Hvordan det ser ut utenfor denne omkretsen, kan han bare spekulere i. Boka adopterer velkjente motiver og en ditto fortellermåte og overser helt potensialrikdommen som finnes i dystopisjangeren.

Fortellingen inneholder noen gjentakelser med et konstruert preg som muligens skal signalisere at fortelleren er i ferd med å bli dement. Teksten tegner et om ikke stereotypisk, så i hvert fall adynamisk og litt for kjent bilde av en gammel mann. Fortelleren er redd for å havne i slagsmål med noen mens de venter på å få mat og drikke. «Alle virker jo unge i forhold til meg», tenker han, og får det til å høres ut som noe alle gamle selvfølgelig tenker.

Kort oppsummert: Bokas haltende kvaliteter gir den et uferdig preg og gjør den til laber lesing.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer