- Ett år med krig har gitt verden en ny, kald krig. I øst er Kina blitt den nye stormakta, mens Russland er blitt en økonomisk miniputt, men med atomvåpenarsenal, sier den ukrainske historieprofessoren Serhii Plokhy (65) til Dagbladet Bok.
- Russlands fullskalakrig er ikke blitt det Putin håpet på. Det er ikke lenger Washington og Moskva som er de to stormaktene, som under den forrige kalde krigen. I dag handler det om Washington og Beijing. Russlands Kina-strategi om et vennskap «uten grenser», gjorde de to landene i stedet til to ikke-likeverdige partnere.
Serhii Plokhy ble født i Sovjetunionen, vokste opp i Zaporizjzja i Ukraina, og er nå professor ved Harvard-universitetet. Han er forfatteren bak nøkkelromanen om Ukrainas historie, «The Gates of Europe» fra 2015, og kommer nå med ei ny bok om den pågående krigen: «The Russo-Ukrainian War».
Plokhy tror historien vil bli avgjort mer på slagmarken enn via forhandlinger, og mener her det er to hovedspørsmål: Utfallet av den russiske vinteroffensiven - og hva som vil skjer med den varslede ukrainske våroffensiven.
- Vi har svaret på det første spørsmålet: Ikke noe kom ut av den russiske offensiven i vinter, sier han og legger til:
- Jeg er veldig optimistisk på Ukrainas vegne på lang sikt, men bekymret på kort sikt. Vladimir Putins arv vil være at han fullstendig har ødelagt drømmen om å gjenopprette imperiet.
Historie som våpen
Den 65-årige historikeren og forfatteren har skrevet en rekke bøker om Ukraina og den kalde krigen, men så ikke Russlands angrepskrig komme.
- Jeg fikk en mail om krigen, og ringte straks søsteren min som bor i Zaporizjzja. Bombene var over hele Ukraina, men det tok litt tid før jeg klarte å ta krigen inn over meg, og den ble personlig, sier Plokhy.
Journalister og forleggere kontaktet ham seint og tidlig for å høre den historikerens syn på krigen.
- Jeg nølte. En historiker skal sitte rolig, langt unna, og ha en akademisk, objektiv og profesjonell tilnærming til stoffet. Vår fordel er at vi vet hvordan historien endte før vi analyserer. Men sakte endret jeg mening.
Han viser til at nettopp «historie er et våpen i krig og konflikt», og siterer president Putins essay fra juli 2021, der Putin legger ut om hvorfor «russere og ukrainere er ett folk – én enhet», og at «ukrainere for alltid skal være er en del av Russland, om de vil eller ei».
- Putins misvisende historiefortelling måtte motgås, sier han og forteller at han havnet i samme situasjon som andre ukrainere.
- Etter at det verste sjokket er over, spør du deg selv hva du kan gjøre for å hjelpe. Om du er musiker, sjåfør, lege eller ingeniør … Vi er alle en del av krigshistorien - og jeg er historiker. Sjokket, smerten, frustrasjonen og sinnet gjorde noe med meg, så jeg begynte med det jeg kunne: Å skrive.
Bemerkelsesverdig
Serhii Plokhy forteller at hans nye bok er en lang historie.
- Ikke bare ei bok om Ukrainas kamp for uavhengighet, men også om sammenbruddet til det russiske imperiet. Det startet omtrent samtidig som det osmanske rikets fall under første verdenskrig. Ukrainerne har forsøkt å fri seg fra imperiet fem ganger siden 1914, sier Plokhy.
Han understreker at han ikke kan forutsi hva som skjer i morgen, eller om et halvt år.
- Men jeg prøver å se denne krigen som én av mange kriger der imperier faller sammen. Om vi går gjennom historien fra 1945, har alle stormakter tapt krigene de har startet. Fra Korea til Vietnam og Afghanistan, sier han og fortsetter:
- Jeg vet ikke om dette er det aller siste kapittelet til det russiske imperiet, men det er et viktig ett.
- Soldatene tar «krokodilledop»
BBCs mangeårige verdenskorrespondent John Simpson har lest boka: «Denne imponerende og verdifulle boka kan ikke fortelle oss utfallet av krigen. Men det er en klar, troverdig og en bemerkelsesverdig rolig beretning om hvordan vi havnet her», skriver han i The Guardian.
Ikke forberedt
Plokhy vokste opp i ukrainske Zaporizjzja, som huser Europas største kjernekraftverk. I tillegg har han skrevet om verdens seks største atomkatastrofer, i boka «Atoms and Ashes». Nå er historikeren spesielt bekymret over mangelen på sikring av verdens kjernekraftverk.
- Allerede på krigens første dag ble Tsjernobyl-kraftverket tatt over av russerne. Få dager seinere ble også kjernekraftverket i Zaporizjzja overtatt. Nå venter eller forventer vi at en stor ukrainsk motoffensiv skal starte akkurat i det området av Zaporizjzja hvor kraftverket er, sier Plokhy og fortsetter:
- Det har vist seg at verden var fullstendig uforberedt når det gjaldt disse krisene. Atomenergibyrået IAEA har ingen protokoller for hva som skal skje under krig.
Plokhy viser til at de ukrainske vaktene ved Tsjernobyl ikke kjempet mot russerne, men la ned våpnene. Ved Zaporizjzja forsøkte de ukrainske vaktene å kjempe, og det var kamper ved Europas største kjernekraftverk.
- Ingen av de 440 atomreaktorene som eksisterer i verden i dag er laget for å stå i krigssituasjoner. Vi er ikke forberedt til å vite hva som må gjøres. Så det bekymrer jeg meg stort over, sier han.
Putin samler ukrainerne
Harvard-professor Plokhy vil ikke si noe om hvor stor kostnaden for angrepskrigen vil bli - verken for Russland, Ukraina eller verden for øvrig.
- Men Russland og Vladimir Putin har tapt. Finland og Sverige vil ha medlemskap i Nato. Ukrainere flest var et delt folk fram til Russland gikk inn i Krim og Øst-Ukraina i 2014. Med en gruppe vendt mot øst - mens resten ville bevege seg mot vest. Nå er ukrainere ett folk, mer samlet enn noen gang. Putin samlet dem, sier Plokhy.
Selv om Ukraina ikke er en del av Nato, mener historikeren at ukrainerne «på mange nivå er det mest integrerte medlemmet i forsvarsalliansen».
- Ukraina kjemper nå med tyske stridsvogner, franske, britiske og norske våpen – og mye mer. Putin har gjort at Ukraina blir en stadig mer integrert del av Europas struktur, sier han.
