Anmeldelse: «Jeg foreslår at vi våkner», Beate Grimsrud
Rasende, råsterk kreftroman
Beate Grimsrud inviterer til en språklig berg-og-dal-bane som får deg til å skrike av fryd og redsel.
«Brystkreftpasienter sitter igjennom en lang, smertefull forestilling. Men de har første parkett», skriver Beate Grimsrud i sin nye roman «Jeg foreslår at vi våkner».
Her tar hun leserne med seg i første parkett, forestillingen varer i mer enn 500 sider og du kan ikke snike deg ut. Du vil ikke snike deg ut. Dette er en rasende, råsterk roman, helt ulik alle krefthistorier jeg har lest før. Dette er en krigsroman.
Sykdom
Beate Grimsrud (f.1963) er født i Norge, men har levd og virket i Sverige i store deler av sitt voksne liv. Hun er den første forfatteren som er nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra både Norge og Sverige samme år, for den fabelaktige romanen «En dåre fri», som kom i 2010. Også den en slags sykdomshistorie, om psykiatri.
Kreft er som kjent en potensielt dødelig sykdom, og Grimsrud nøler ikke med å bruke kraftige metaforer når hun beskriver forløpet som å befinne seg i en rovdyrkjeft: «… det er det evige nærværet av dyret i en svart, bunnløs innsjø som tygger og tygger og tygger.»
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger