BOK: «Et lite tettsted som var samlet rundt en togstasjon og en gate. En matbutikk, et konditori, en skobutikk og så noen hus, kanskje femten, som sto på rad langs gata. Og rundt stedet, mil på mil med skog.»

Fem mennesker sitter på det samme toget mot til Malma stasjon. En far og datteren Harriet har med seg kameraobjektiver og et viktig ærend i bagasjen. Datteren er kledd til en helt spesiell begravelse. Ektemannen Oskar og kona hans har latt datteren sin være alene hjemme, reisen deres er nærmest en nødvendighet for å få forholdet tilbake på rett spor. Den siste passasjeren heter Yana, og nesten hele turen sitter hun og blar i et fotoalbum.

Harriet, Oskar og fototitteren Yana veksler mellom å stå i sentrum av fortellingen. Tidlig viser det seg disse fem menneskenes skjebne er uløselig sammenbundet, men ingen av dem har det samme formålet med reisen. Det har kanskje heller ikke de som reiser sammen med hverandre.

Et lag av minner

For ikke lenge siden leste jeg en nokså liknende roman, «Det tomme toget» av Øivind Hånes. Ikke bare har den og «Malma stasjon» togreisemotivet til felles. Også oppbyggingen er den samme. Toget kjører på skinner laget av stål. I «Malma stasjon» gjennom det svenske landskapet. Fortellingen blir drevet framover på skinner laget av minnene til Harriet, Oskar og Yana. Jo flere minner som dukker opp innimellom nåtidsfortellingen, jo klarere blir karakterrelasjonene, uutholdelig vanskelige som de er.