BOK: Ny bok fra Frankrikes utvilsomt ledende forfatter, Michel Houellebecq, vekker alltid et enormt oppstuss. Det er selvfølgelig velregissert fra forfatterens og forlagets side, med strategiske lekkasjer og en gåtefull bakmann. Men det skyldes også at bøkene er av sjeldent høy litterær kvalitet samtidig med at de har et sterkt grep om vesentlige samfunnsspørsmål – politiske, økonomiske, teknologiske, kulturelle og eksistensielle. Houellebecq gyver løs på de helt store spørsmålene i livet, det handler om sex og rus, og i denne boka framfor alt selveste døden.

Som så ofte ellers kretser historien rundt en offentlig ansatt. Paul jobber i finansdepartementet mens kona Prudence er i skattevesenet. Ekteskapet er barnløst, og i begynnelsen har de hvert sitt soverom og en døgnrytme som sikrer at de aldri møtes. En tom relasjon, uten konfrontasjoner. I løpet av boka forvandler ekstremforholdet seg, kulda brister. Den emosjonelle gjenoppvåkningen er dypt rørende og flere lesere har bemerket hvordan dette avviker fra Houellebecqs sedvanlige kynisme. Han er kommet videre, og boka utvikler seg til en kompleks dødsmeditasjon.