Kommentar: Hilde Rød-Larsen-saken

Ryktene sprer seg

Hvorfor skriver ikke pressen navnet til psykiateren som skal ha ligget med Hilde Rød-Larsen?

Ryktene sprer seg
Publisert
Sist oppdatert

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Rykter. Til enhver tid raser de rundt i landet. Sprer seg som gressbrann. Inn i byene, ut på landet, opp på fjellene, ut på vidda. De kan være både lokale og nasjonale. De lokale kan handle om naboen. De nasjonale handler som regel om kjendiser. Kjendisen som visstnok er utro. Kjendisen som visstnok tar narkotika. Og min personlige favoritt: Kjendisen som visstnok bestilte en eksorsist for å fjerne spøkelsene i huset.

Dette er i stor grad det man bare kaller «gode historier». De trenger ikke å være sanne. Og hvis de er sanne forblir de private. I hvert fall til kjendisen selv velger å snakke om det.

Men så er det de alvorlige ryktene. De det ikke er mulig å ignorere.

Det er her vi er nå.

For to uker siden ga forfatter Hilde Rød-Larsen et intervju til den danske avisa Information. Der fortalte hun at romanen «Diamantkvelder» var basert på det hun omtaler som «sin egen metoo-historie» med en psykiater som hun hevder «utnyttet sin stilling for å få sex». Hun var ung og syk. Han var eldre terapeut. De skal ha ligget sammen flere ganger. Noen dager seinere ble hun intervjuet av VG. Morgenbladet trykket et leserinnlegg hun har skrevet. I helga etterlyste hun i NRK en gransking av psykiateren. Selv om han ikke var terapeuten hennes, var det et grenseoverskridende forhold, mener hun.

Onsdag leverte Hilde Rød-Larsen et formelt varsel til Statsforvalteren i Oslo og Viken. I varselet anklager hun psykiateren for «manipulasjon og misbruk av legerollen for å få sex med henne tilbake i tid », opplyser hun til TV 2.

I alle sakene har mannen vært anonymisert. Han har ikke uttalt seg, på tross av det jeg vil tro er iherdige forsøk fra redaksjonene. Det kan leses mellom linjene. I VG-saken har tre journalister byline på det som framstår som et vanlig intervju. Både Morgenbladet og Information forteller at de har forsøkt å kontakte mannen, uten hell. Først mandag, da det ble klart at Helsetilsynet har bestemt seg for å sette i gang undersøkelser, uttalte han seg via advokat.

«Dette er personlige forhold mellom to samtykkende voksne personer, som ligger langt tilbake i tid. Det er meget viktig å understreke at det ikke har vært en pasient/behandler-relasjon», sa Halvard Helle i advokatfirmaet Schjødt til VG.

Etter at Rød-Larsen hadde levert inn det formelle varselet, sa advokat Helle til TV2 at psykiateren sier han ikke visste at hun var syk, og at det ikke var et såkalt asymmetrisk maktforhold.

Alle disse sakene har satt i gang en massiv rykteflom.

I den internasjonale sladderjournalistikken har dette fenomenet et navn. Det kalles en «blind item» når det publiseres saker der man skjuler en aktør. Dette gjøres gjerne hvis sakene ikke er hundre prosent verifisert. Noen ganger er også selve handlingen mer spennende enn C-kjendisen som har utført den. Hvis jeg hadde valgt å gi flere detaljer i historiene om utro/narkotikamisbrukende/eksorsistbestillende kjendiser, kunne det kategoriseres som «blind items». På Instagram finnes det kontoer med millioner av følgere, som spesialiserer seg på akkurat dette. Her er spekulasjoner og ryktespredning selve poenget. Natt & Dag hadde en slik spalte en gang. Ellers holder norsk media seg langt, langt unna.

Men effekten av anonymisering kan av og til være den samme.

NRK var for eksempel farlig nær i snakkis-saken «Hvem er Silje?» fra 2020. Saken handlet om jakten på en såkalt «catfisher», en falsk profil på Tinder og Instagram som lurte kvinner til å sende lettkledde bilder. I saken ble han avslørt, men anonymisert. Likevel ble det gitt et par detaljer som førte til massiv ryktespredning i det unge kulturmiljøet. Flere aviser, blant annet Dagbladet, skrev saker om menn som følte seg feilaktig uthengt som «Silje».

«Det hjelper lite å anonymisere noen, dersom alle forstår hvem det er», skriver Eva Grinde i Dagens Næringsliv om Hilde Rød-Larsen-saken.

Hilde Rød-Larsen-saken er selvfølgelig ikke sladder. Det er blodig alvor for alle parter. Og jo flere saker som skrives, jo større rykter, jo flere spørsmål til pressen: Hvorfor er det ingen som navngir psykiateren? Hvorfor er det ingen som sier hvem det er? Har pressen berøringsangst? Beskytter dere ham?

Svaret på alle disse spørsmålene ligger i presseetikken. Presseetikken er kald og hard og ser på hver eneste sak med et like kynisk blikk. Presseetikken lar Hilde Rød-Larsen fortelle sin historie. Det er en viktig historie, som har satt i gang en debatt om metoo i psykiatrien og som forhåpentligvis vil føre til økt refleksjon rundt maktforhold i, og utenfor, pasientrommet. Men det er også presseetikken som begrenser Hilde Rød-Larsens historie. Her har vi anklager framsatt av én person. Vær varsom-plakatens paragraf 4.7 er tydelig på hva som er pressens retningslinjer i slike situasjoner: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold (…). Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov».

Diskusjonene som foretas i redaksjonene vil dermed handle om grenseoppdragningen mellom varsomheten og identifikasjonsbehovet. Hva skal til for at informasjonsbehovet veier tyngst? Hvor alvorlig må en anklage være?

Her gjør redaksjonene ofte ulike vurderinger.

Presseetikken er selvfølgelig ikke perfekt. Som alt annet har den sine svakheter. Kanskje spesielt i gråsonesaker. Under metoo måtte svært mange kvinner fortelle sine historier før Harvey Weinstein og Jean-Claude Arnault ble felt. Lik det eller ei, men det skal rett og slett mye til for at en enkelt metoo-historie utløser en navneavsløring.

For man kan også se det fra den andre siden. I en kommentar i Aftenposten kritiserer Anki Gerhardsen norske medier for det hun mener «ligner presseetisk kollaps» fordi dekningen av saken hittil baserer seg på Hilde Rød-Larsens versjon. «Men mye mer alvorlig er det at mediedekningen av Rød-Larsens historie nå bygger en massiv og hatefull forhåndsdømming i sosiale medier. Alle med en viss innsikt i norsk offentlighet har nemlig for lengst skjønt hvem mannen er.»

Bidrar hennes kommentar til rykter og fordømming? Bidrar denne kommentarer til enda mer rykter og fordømming? Det er mulig. Men da Hilde Rød-Larsen ga intervjuet med Information, begynte ballen å rulle. Det ser ikke ut til at den kommer til å stoppe med det første.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer