Anmeldelse: Marieke Lucas Rijneveld «Min kjæreste skatt»

Rystende vakker og pervers

Den nye romanen fra Nederlands litterære stjerneskudd, er en Lolita-historie som både er opprørende og vakker.

MARIEKE LUCAS RIJNEVELD: Vant den internasjonale Booker-prisen for debutromanen «Kveldens ubehag», og er nå ute med den oppsiktsvekkende «Min kjæreste skatt». Foto: NTB
MARIEKE LUCAS RIJNEVELD: Vant den internasjonale Booker-prisen for debutromanen «Kveldens ubehag», og er nå ute med den oppsiktsvekkende «Min kjæreste skatt». Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: «Den gjenstridige sommeren lå du som en kalv i seteleie på mine sykelige lengslers fødestue.»

Denne håpløse kjærlighetserklæringen kommer på første side i Marieke Lucas Rijnevelds nye roman «Min kjæreste skatt». Den innvarsler bokas dypeste trekk; rystende! Rystende vakker, rystende sanselig, rystende pervers, rystende vond.

«Min kjæreste skatt»

Marieke Lucas Rijneveld

Roman

Forlag: Solum Bokvennen
Oversetter: Hedda Vormeland
Utgivelsesår: 2022

«Dette er litteratur uten utløpsdato.»
Se alle anmeldelser

Marieke Lucas Rijneveld (f. 1991) regnes som et av Nederlands største nåtidige litterære talenter. For debutromanen «Kveldens ubehag» (på norsk i 2021) ble forfatteren tildelt The International Booker Prize i 2020. Rijneveld, som også er en prisbelønt poet, har i mange år definert seg som ikke-binær. Nå er betegnelsen hen/they/them byttet ut med det foretrukne han/ham. Jeg nevner det, fordi det har en gjenklang i den nye romanen.

Forblindet

Fortellerstemmen i «Min kjæreste skatt» tilhører en 49 år gammel dyrlege. Dette er hans versjon av den avsindige forgapelsen og fortapelsen som rammet ham den glohete sommeren 2005. Objektet – min kjæreste skatt, min himmelske utvalgte, my dear boy, mine lenders flamme – er ei 14 år gammel jente som gjennomgående omtales som «du» i romanen. Som en lang, heseblesende kjærlighetserklæring til henne er dyrlegens historie nedskrevet, men den har likevel forklaringer myntet på et mer offisielt publikum, «magistratene», altså myndighetspersoner innen rettsapparatet.

Vi har å gjøre med en Lolita-historie, skildret gjennom overgriperens forblindede øyne. Med alle mine moralske og fordomsfulle antenner strittende, klarer jeg likevel ikke å unngå å bli forført av en tekst så subtilt forfattet at det bare er å hengi seg til nytelsen i språket, i bruken av metaforer, i referansene til alt fra bibelen, klassisk litteratur og malerkunst til popkultur og barnebøker. Fra «Salmenes bok» til «Harry Potter». I likhet med Nabokovs «Lolita» er Rijnevelds roman litteratur uten utløpsdato.

Kvegbønder

Som i debutromanen «Kveldens ubehag» er miljøet i den nye roman en gård på den nederlandske landsbygda med sine diker, kvegbønder og strengt religiøse kirkesamfunn. Dyrlegen har funksjon som både trøster, hjelper og djevelens budbringer. Fire år tidligere var stedet rammet av munn- og klovsyke, hele besetninger måtte slaktes ned og gårdene legges brakk. Et spesielt grusomt bilde skal hjemsøke ham i nattlige mareritt i flere år. En kvegbonde, hengende fra rekkverket øverst i trappa, blå i ansiktet, livløs i kjeledressen og med møkk og halmstrå under gummistøvlene.

Rijneveld har selv jobbet som hjelper på kvegfarm og det merkes i en stødig bruk av terminologi og metaforer. Om dyrlegens skjebnesvangre forhold til 14-åringen skriver han: «… jeg burde ha fjernet deg som en byll fra sålelærhuden med en hovkniv, jeg burde ha gjort plass langs klauvspalten så gjødsel og skitt kunne falle derfra og ingen kunne infisere deg, kanskje burde jeg bare ha plukket og skrapt litt med hovjernet, rengjort deg og gnidd deg tørr med litt sagmugg».

Oppatt på gevir

Men han klarer ikke holde seg i skinnet. Samtidig spiller han med i jentungens mer og mer forrykte fantasiverden, som er et sammensurium av poptekster, Roald Dahl-bøker og dramatiske nyhetshendelser. Hun vil bli berømt som Kurt Cobain, hun fører innbilte samtaler med Hitler og Freud. Hun mener at hun selv var det andre flyet som rammet det sørlige tårnet i World Trade Center 11.september 2001, hun tror hun er en fugl, og hun flimrer mellom identitet som gutt og jente.

Den forelskede dyrlegen gir næring til fantasiene hennes, viser henne Rafael- og Rembrandt-malerier med nakne jesusbarn eller amoriner. Og han introduserer henne til Stephen King, Samuel Beckett og den nederlandske forfatteren Gerard Reve. Fra en av Reves romaner, «Kjære gutter», henter han metaforen «gevir» for det mannlige kjønnsorgan. Jentungen blir oppsatt på geviret, kan det vokse ut noe så flott på hennes egen kropp? Lykken er jo å kunne tisse stående.

Dirrende språk

Her foregår altså dødsdansen mellom to mennesker – en middelaldrende mann og ei førpubertal jente – som begge er sjelelig skadd. Jenta vokser opp med en far og en bror i en familie ødelagt av tap; den andre broren ble drept i en bilulykke da hun var tre og moren forsvant umiddelbart deretter. Dyrlegen er blitt seksuelt misbrukt av sin egen mor fra barnsben av. Hans egen ungdomstid ble forkvaklet; han er aldri blitt voksen.

Jeg skal vokte meg vel for å psykologisere for mye her, og heller tillate at fortellingen går sin gang på egne premisser. Språket dirrer fra det jordnære, sanselige og – ja – dyriske, til det forfinede, poetiske og høystemte. Oversetter Hedda Vormeland har igjen gjort en strålende jobb.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer