Anmeldelse: Brynjulf Jung Tjønn «Kvit, norsk mann»
Rystende
Brynjulf Jung Tjønn skriver ikke politisk korrekte dikt om å være adoptert. Snarere er dette rystende lesing.
BOK: Hvordan er det å se «unorsk» ut i Norge? Dette er den sentrale tematikken i Brynjulf Jung Tjønns åttende bok for voksne, diktsamlingen «Kvit, norsk mann». Tjønn ble selv adoptert fra Sør-Korea som liten – til Feios i Sogn og Fjordane.
«hyundai, samsung, lg, kia og adoptivbarn
alt er made in korea
bilar, tv-ar, mobiltelefonar og små, gule barn
eksportvarar til ei vestleg, kvit verd»
Det fins en del slike «sivilisasjonskritiske» passasjer i boka, men først og fremst framstår den som basert på personlige erfaringer med å bli tatt for å være utlending når man ikke er det: «då eg fekk kjærast / spurte eit syskenbarn / om kjærasten var slik som meg / eller om ho var norsk».
Ingen tviler vel på at adoptivbarn blir like norske som potetbarn? I fjernadopsjonens tidsalder er det overhodet ingen grunn til å tro at fødested eller hudfarge har noe som helst å si for personligheten. Arv ja. Miljø ja. Ikke fødested eller hudfarge.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger