Anmeldelse: Ole Robert Sunde «Langsom marmor»
Sår, vakker og klok
Med langsomme åretak skildrer Ole Robert Sunde sorgens mange faser og nyanser i sin nye roman.
BOK: Ole Robert Sunde er en særegen forfatter og har en ubendig trang til å grunne over spørsmål det er vanskelig å svare på. Slik er det også i hans siste og tredje bok i den såkalte sorgtrilogien.
«Langsom marmor» handler om en eldre enkemann som forsøker å fatte konsekvensene av at hans kone døde av kreft. I åpningen møter vi ham på hytta fem år seinere, men det meste av boka skildrer hans spaserturer på Bislett gjennom et års tid. Underveis maner mannen fram lysende minner om samlivet med sin elskede gjennom 45 år.
Mens kona ble syk i den første boka, «Penelope er syk», handler «Jeg føler meg uvel» om den besettende sorgen i tida rett etter hennes død. På mange måter starter «Langsom marmor» der den sluttet. Enkemannen er fortsatt besatt av sorg. Alt han ser, minner om kona. Et par røde sko får ham til å tenke på deres siste tur til London, et grønt skjerf minner ham på to lysestaker hun satte stearinlys i, og en kvinne som sitter på en benk, forvandles straks til konas dobbeltgjenger.
Han er lukket inne i en verden av intense, flimrende og hallusinatoriske påminnelser. Som hans datter påpeker: Han er monomant besatt av kona og kommer seg ikke videre.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger