De siste åra er det kommet flere adventsbøker som står seg godt, jul etter jul. «Snøfall» av søstrene Hagerup og illustratør Ane Gustavsens er blant de fineste på den koselige, varme sida, mens Gaute Heivolls «Klokkerens evangelium» og Simon Strangers «Adventsstjernen», befinner seg i den litt mørkere enden av skalaen. Den første ved å være mollstemt i ord og bilder, den andre ved et tydeligere politisk tilsnitt.

Nå kommer «Tikkens jul», av forfatter og regissør Kjetil Indregard og illustratør Nicolai Lockertsen. Boka, som er basert på NRKs nye adventskalender «Kristiania Magiske Tivolitheater», er en klassisk julefortelling. Den tematiserer savn, tilhørighet og håp, og kombinerer gode doser julestemning med passe doser alvor. Det beste er likevel originaliteten: «Tikkens jul» tilbyr nye nyanser som vil begeistre små – og vekke ettertenksomhet hos voksne.

Drømmen om noe bedre

Ni år gamle Tikken bor sammen en ukjærlig mor og to passe sympatiske søstre i Vika, i gamle Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet. Tikken føler seg ikke hjemme hjemme, og hadde det ikke vært for nabogutten Luka, hadde hun vært bånn ensom. Hver dag selger hun fyrstikker for å bøte på fattigdommen. Hunden Nansen er fast følgesvenn. Det er han som drar trallen Tikken sitter i. For Tikken kan ikke gå. Hun er lam etter polio.