Anmeldelse: Julekalenderboka «Tikkens jul» av Kjetil Indregard/ Nikolai Lockertsen

Sender deg rett i julemodus

Adventsbøkene gleder oss med drøye doser hygge. «Tikkens jul» er basert på NRKs nye julekalender og er heldigvis ikke uten brodd.

SPIN-OFF: «Tikkens jul» er basert på NRKs nye julekalender som antakelig vil trekke horder til skjermen med dette sjarmerende, dickenske universet. Illustrasjon: Nikolai Lockertsen
SPIN-OFF: «Tikkens jul» er basert på NRKs nye julekalender som antakelig vil trekke horder til skjermen med dette sjarmerende, dickenske universet. Illustrasjon: Nikolai Lockertsen Vis mer
Publisert

«Tikkens jul»

Kjetil Indregard

Adventsbok

Forlag: Kagge
Illustratør: Nikolai Lockertsen
Utgivelsesår: 2021

«Veldreid julekos alla Dickens.»
Se alle anmeldelser

De siste åra er det kommet flere adventsbøker som står seg godt, jul etter jul. «Snøfall» av søstrene Hagerup og illustratør Ane Gustavsens er blant de fineste på den koselige, varme sida, mens Gaute Heivolls «Klokkerens evangelium» og Simon Strangers «Adventsstjernen», befinner seg i den litt mørkere enden av skalaen. Den første ved å være mollstemt i ord og bilder, den andre ved et tydeligere politisk tilsnitt.

Nå kommer «Tikkens jul», av forfatter og regissør Kjetil Indregard og illustratør Nicolai Lockertsen. Boka, som er basert på NRKs nye adventskalender «Kristiania Magiske Tivolitheater», er en klassisk julefortelling. Den tematiserer savn, tilhørighet og håp, og kombinerer gode doser julestemning med passe doser alvor. Det beste er likevel originaliteten: «Tikkens jul» tilbyr nye nyanser som vil begeistre små – og vekke ettertenksomhet hos voksne.

Drømmen om noe bedre

Ni år gamle Tikken bor sammen en ukjærlig mor og to passe sympatiske søstre i Vika, i gamle Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet. Tikken føler seg ikke hjemme hjemme, og hadde det ikke vært for nabogutten Luka, hadde hun vært bånn ensom. Hver dag selger hun fyrstikker for å bøte på fattigdommen. Hunden Nansen er fast følgesvenn. Det er han som drar trallen Tikken sitter i. For Tikken kan ikke gå. Hun er lam etter polio.

Dette kan høres sørgelig ut, men vår heltinne er ingen sutrekopp. Da Tikken overhører at hun er adoptert, tennes et håp. Ved hjelp av Nansen og nye venner starter hun jakten på de ekte foreldrene. Mysteriet bringer vennene rundt om i Kristiania; til et barnehjem på Uranienborg og et kloster på Galgeberg. Den skumle Vika-gjengen, gretne gubber og fordomsfulle politifolk må håndteres. Finnes det noen der ute som er glad i Tikken?

Ny vri

Adventsbøkene kan kalles «formel-litteratur». Det betyr at faste elementer må være på plass for at leseren skal sukke fornøyd. De siste åra har noen tendenser utkrystallisert seg: Historien, som er delt i tjuefire kapitler, handler om savnet etter en familie og tilhørighet. Dertil kommer snille og slemme aktører, nye venner, og en god balanse mellom trussel og trygghet. En utfordring må løses; gjerne et mysterium der spor følges på detektiv-vis. De nye vennene drar ut på et eventyr, som ender godt.

Også «Tikkens jul» følger dette mønsteret, og hilser til kjente eventyr, som «Piken med svovelstikkene» og «Askepott». Men tradisjon kombineres med fornyelse. Ei jente som ikke kan gå, samt de historiske detaljene fra en svunnen tid, er blant nyansene som oppleves nye. Fortellingen styrer også unna typiske feller (er snill, men ikke uten brodd), og utsetter hele tiden avklaringen om Tikkens herkomst. Dermed holder spenningen helt til kapittel 24.

SJARMERENDE: 24 kapitler om Tikken - er blitt en sjarmerende tur både i tekst og bilder. Illustrasjon: Nikolai Lockertsen
SJARMERENDE: 24 kapitler om Tikken - er blitt en sjarmerende tur både i tekst og bilder. Illustrasjon: Nikolai Lockertsen Vis mer

Stemning

Boka er en sjarmerende affære også visuelt, skjønt tegningene er litt utydelige i «streken». Om dette skyldes den digitale prosessen, eller valg på produksjonssiden, er usikkert. Men uttrykket oppleves som mindre unikt enn i de andre, nevnte julefortellingene. Atmosfæren i illustrasjonene er det ingenting å si på: De bringer oss rett inn i julemodus. Det gjør også budskapet om å dele.

«Tikkens jul» er ikke flat formellitteratur, men åpner nye kamre. Barna får en klassisk julefortelling og litt samfunnshistorie. Det er knakende fint gjort. Dypest sett er «Tikkens jul» en fortelling om de utsatte og sårbare. Om fordommer mot dem nederst på rangstigen. Dét er en evigaktuell problemstilling, som barn og voksne kan snakke mer om etter samlesningens gylne stund.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer