Intervju med Laura Lindstedt om sexavhengighet og hennes nye roman:

- Sex er et farlig tema

Natalia er nymfoman, og vil ha hjelp. Eller, vil hun egentlig det? Hun ville i hvert fall være hovedpersonen i Laura Lindstedts nye roman.

STJERNESKUDD: Finske Laura Lindstedt er blitt kalt litteraturens rockestjerne og har imponert med sine romaner. Nå er hennes siste, «Min venninne Natalia», ute på norsk. Foto: Jarkko Mikkonen
STJERNESKUDD: Finske Laura Lindstedt er blitt kalt litteraturens rockestjerne og har imponert med sine romaner. Nå er hennes siste, «Min venninne Natalia», ute på norsk. Foto: Jarkko Mikkonen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Jeg tenker på sex hele tida. Det er problemet mitt», sa Natalia.

Hva gjør du som forfatter når en fiktiv kvinne dukker opp i tankene dine og krever at du skal skrive om henne? Natalia er en sånn kvinne, og hun kom ubedt inn i hodet til den finske forfatteren Laura Lindstedt (45). Lindstedt ble så nysgjerrig at hun tenkte: Hvis jeg skaper et terapirom og lar Natalia komme dit, så kan terapeuten stille spørsmål, og jeg får vite hva Natalia vil.

Og Natalia begynte å snakke om sex og skam og kjærester som trenger seg inn i hull.

Det er en grå januardag når Laura Lindstedt dukker opp på pc-skjermen med rotete bokhyller i bakgrunnen. Det er på denne måten intervjuer må gjøres når virus herjer. Hun er en smule ute av fokus, og kikker gjennom runde, røde briller fra arbeidsrommet sitt i Helsinki.

- Sex er et farlig tema å gå inn, sier hun.

- Jeg tok det som en utfordring.

Stjerneskudd

Kanskje har du ikke hørt om henne, men Laura Lindstedt er blitt kalt rockestjernen av finsk litteratur. Den første romanen hun skrev, «Sakset», som ikke er oversatt til norsk, ble nominert til Finlandiaprisen. Den andre, «Oneiron», vant prisen, og ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Dagbladets Fredrik Wandrup kalte henne et litterært stjerneskudd, og ga en sekser til boka som er «en fantasi om sekundene etter døden». Den tredje romanen, «Min venninne Natalia», har fått strålende anmeldelser både i Finland, USA og Sverige. «Kunst, erotikk og psykoanalyse veves sammen til et lite mesterverk», skrev Aftonsbladets anmelder. Nå er romanen også å finne på norsk.

Foto: Jarkko Mikkonen
Foto: Jarkko Mikkonen Vis mer

- Kan jeg i det hele tatt skrive om sex, tenkte jeg. Og kan jeg skrive godt om det? Det fins jo en egen pris for å skrive dårlig om sex, «Bad sex in fiction award».

Laura Lindstedt ler og lar hånda fare gjennom en kort lys lugg.

- Hvordan gikk det syns du?

- Jeg fant min egen måte å gjøre det på. Det fins ingen oppskrift, så jeg fulgte instinktene mine mens jeg skrev. Jeg prøvde å være så presis som mulig og beskrev Natalias seksuelle handlinger i detalj, uten metaforer, nesten uten følelser, mer som en maskin.

- Har du fått reaksjoner?

- Nei. Jeg tror livene våre er så fylt med sex eller intimitet allerede, folk skriver om det på sosiale medier, alt vises fram, folk har et behov for synlighet, så jeg tror ikke noen blir sjokkerte.

Seksuelle eskapader

Før vi går videre, her er et lite innblikk i «Min venn Natalia»: Natalia er grafisk designer og altså besatt av sex. Dette vil hun få en slutt på med hjelp fra terapeuten. Terapeuten, som forteller historien om Natalia, ser på henne som det ultimate casen. Om terapeuten er kvinne eller mann, får leseren aldri vite, men Natalia loses gjennom minner og erfaringer og seksuelle eskapader. Spørsmål som etter hvert melder seg, er: Hva er det egentlig Natalia vil? Er hun til å stole på? Er problemene hennes virkelige?

- Jeg kjenner ikke romanpersonene mine når jeg begynner å skrive, og Natalia var bare et spørsmål, en som ville ha noe fra meg. Noen forfattere lager detaljerte planer og vet akkurat hvordan karakterene ser ut før de begynner å skrive. Sånn jobber ikke jeg. Hadde jeg kjent Natalia før jeg startet, ville jeg ikke hatt behov for å skrive om henne, sier Lindstedt.

Det er en grunn til at Natalia heter Natalia. I 18 år har Laura Lindstedt jobbet med det som skal bli en doktoravhandling om den franske forfatteren Nathalie Sarraute. Dette kaller hun galskap, men sier at hun i løpet av dette året, skal bli ferdig. Lindsted oppdaget Sarraute da hun begynte å studere litteratur på universitetet i Helsinki på 1990-tallet. Hun følte seg hjemme i tekstene hennes og måten hun beskrev menneskenes mikroskopiske handlinger. Men Sarraute skrev aldri om sex.

- Jeg tenkte, dit kan jeg gå, sier Lindstedt. Og leste bøker om seksualitet. Hun leste den finske forfatteren Eeva Kilpis «Tamara», en kjærlighetshistorie om en impotent professor hans elev.

- Jeg føler at Tamara er søsteren til Natalia.

Hun leste Vaginamonologene og Philip Roths «Portnoy’s Complaint» fra 1969, mannen som ble berømmet for å gi den mannlige seksualiteten en ny stemme, men også kritisert for hvordan han beskrev kvinner.

- Min Natalia er det motsatte av Philip Roths menn, sier Lindstedt, og går over til å snakke om besettelse. En følelse hun som forfatter er godt kjent med.

- Jeg vet lite om sexavhengighet, men jeg har en besettelse for å skrive, og denne følelsen kunne jeg overføre til Natalia. Dessuten har jeg to ganger, over lengre perioder, gått i terapi. På 90-tallet gikk jeg i psykoanalyse, og seinere i en mer psykodynamisk terapi. Blant mine kolleger er det nesten ingen som ikke har gått i terapi, det er en helt vanlig ting å gjøre.

En drept nordmann

Hvem er Laura Lindstedt når hun ikke skriver? Det er et spørsmål hun finner det vanskelig å svare på. Hun føler at hun er i denne verden som forfatter, hun ser den gjennom en forfatters øyne. Sin første bok skrev hun da hun var fire år. Med zikzak-tekst og bilder klippet ut av postkort. Den første romanen skrev hun da hun var 12, en spaceodyssey på hundre sider som nærmeste familie fikk lese. Neste uke gir hun ut sin fjerde roman i Finland, oversatt skal den hete: «101 måter å drepe en ektemann på – et prosedyremessig mordmysterium», og hun har skrevet den sammen med sin kollega Sinikka Vuola.

Foto: Jarkko Mikkonen
Foto: Jarkko Mikkonen Vis mer

- Det er ikke en vanlig krim, det er en kort historie om Anja fra Finland som flytter til Oslo der hun treffer Torvald. De gifter seg, det er et ødeleggende forhold fordi Torvald drikker og er voldelig, og etter 18 år dreper Anja Torvald. Og blir frikjent, fordi det var i selvforsvar. Vi fant historien i et finsk krimmagasin, den er sann, og så har vi laget 101 variasjoner over den samme historien.

Skygger av hendene hennes har flakser over skjermen, nå er det stille. Laura Lindsted sier hun håper boka blir godt mottatt, og viser fram katta som ligger på gulvet ved siden av henne. Hun har en hund også, den er ute i snøen.

- Ser du likheter mellom deg og Natalia?

- På et dypere nivå, når det gjelder følelsesmessige reaksjoner, kan jeg kjenne meg igjen. Jeg føler også skam og frykt, og jeg er entusiastisk. Men når det kommer til den seksuelle besettelsen, nymfomanien, da er jeg på ukjent grunn.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer