BOK: Mye av fantasylitteraturen for unge lesere, er oversatt. Derfor er det ekstra spennende når en norsk debutant entrer banen, som ellers domineres av klassikere og ny-klassikere som Lewis, Tolkien, Dahl, Collins og Rowling.
«Villdyr» haker av på flust av sjangertropene i historien om Embla, som føler seg annerledes og utenfor i den virkelige verden, men som blir den utvalgte i et parallelt univers av gode og onde krefter. Det kunne blitt skjematisk, men en liten knekk i fortellingen – en tvist som bryter med forventningene – gjør «Villdyr» til en spenstig og frisk mysterie-fortelling.

«Villdyr»
Fantasyroman (9-12 år)
«Fresh fantasy med fruktbar tvist»
Handlingens heltinne er trettenårige Embla. Hun føler seg misforstått i familien og utenfor på skolen. Hennes eneste venninne har flyttet, og den perfekte storesøsteren gjør sitt ytterste for å forsure livet hennes. Foreldrene hakker stadig på Embla, og truer med omvendt husarrest, fordi hun helst sitter inne og leser. «Foreldredomstolen» er dypt bekymret for datterens «asosiale atferdsmønster». Derfor omfavner Embla de merkelige tingene som begynner å skje rundt henne, som at tordivler gir henne mystiske beskjeder.
Utstøtt og utvalgt
Da Embla i et privat øyeblikk snikfilmes på skolen, topper alt seg. Et underlig ul, et slags primalskrik, slipper ut av henne. Herfra er det ingen vei tilbake for outsideren Embla. Den utstøtte blir den utvalgte i en verden av skikkelser som kan veksle mellom å være dyr og mennesker – hamløpere – og som lever midt iblant vanlige borgere. I deres verden får Embla en avgjørende rolle i kampen mot de onde Strigene og deres uhyggelige heksefyrstinne, Kvitving.
«Villdyr»-manuset ble visstnok sendt til fire forlag, som alle kom til Håkon Marcus med tilbud om utgivelse. Etter lanseringen gikk boka kjapt inn på Norlis topp ti-bøker. Marcus, som jobbet fram manuset i løpet av masterutdannelsen på Norsk Barnebokinstitutt, virker gjennomgående trygg, både i språkføringen og i valgene underveis i denne fortellingen om utenforskap og ønsket om å føle seg spesiell og utvalgt.
For den voksne leser er romanen litt dryg innledningsvis. Men etter at de onde uglene, Strigene, nesten får kloa i Embla og hun reddes av en kjekkas, skrus alt gradvis til. Embla berges inn i Hambassaden (befolket av Hamløpere), og snart kastes hun, nokså uforberedt, inn i den store Utmaksprøven. Sammen med to venner må hun kjempe seg gjennom en villmark der livet henger i en tynn tråd og der en magisk ring kanskje kan redde dem. Alt mens villdyr, monstre og onde krefter jager trioen.

«Nå ryker jeg»
Hufsen stemning
Det virker som om Marcus har hatt det gøy underveis i skrivinga, med å skape de underlige og ofte sjarmerende skikkelsene i Hamløper-universet, og med de ulike navnene. Hamløpernes etterretning heter for eksempel Følgefot.
Marcus er også god til å skape hufsen stemning, uten å smøre for tykt på.
Her fra Emblas første møte med uglene, før noe har begynt:
«Ho, lød det ovenfra. Mot månelyset så hun silhuetter av to ugler. De var større enn på naturprogrammer, og de betraktet henne fra en grein mens de pendlet hodene fra side til side. Så foldet den ene lydløst ut vingene. I det samme var det som om mørket i skogen ble tettere».
Marcus forankrer den magiske fortellingen i en virkelighet som er gjenkjennbar for unge lesere. Brytningstid, med identitets-søken, annerledesfølelse, forelskelse og ensomhet, er stikkord. Det er neppe tilfeldig at det handler om «hamløpere». Ungdomstida kan være et hamskifte, ei tid da identiteten blir tydeligere. Embla griper forestillingen om seg selv som den spesielle og utvalgte, begjærlig, som en livbøye i den urolige ungdomstida. Men selv om hun opplever å ha magiske krefter, «Viske» – en kraft av vilje og villskap – får hun ikke som de andre til å skifte fra menneske til dyr.
God tvist
Heri ligger ett av mysteriene og bruddet med forventningene. I mye fantasy glorifiseres helten, som den mest unike av de unike. Så enkelt er det ikke i «Villdyr». Denne lille tvisten er fint utenkt av Marcus. Et annet pluss er at leseren aldri kan være sikker på skillelinjene mellom de gode og onde. Helt fram til siste side lar forfatteren oss være usikre på hvem som står på hvilken side, og hvorfor.
«Villdyr» er en forfriskende debut om vennskap og skjebnefellesskap, myter og mørke, og ikke minst; om behovet for å passe inn.

Hva har han gjort nå?
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger