Anmeldelse: Katrine Marcal «Oppfinnelsens mor»

Sjokkerende om menn

Hvorfor tok det 5000 år fra hjulet ble oppfunnet til vi gjorde noe så innlysende som å sette hjul på tunge kofferter? Fordi det var først da mannen skjønte nytten av det, skriver Katrine Marcal.

OM «EKTE» MENN: Kathrine Marcals bok «Oppfinnelsens mor» tar for seg den mystiske tregheten, og ikke minst motstanden, mot oppfinnelser gjort av eller for kvinner. Foto: Anna-Lena Ahlström
OM «EKTE» MENN: Kathrine Marcals bok «Oppfinnelsens mor» tar for seg den mystiske tregheten, og ikke minst motstanden, mot oppfinnelser gjort av eller for kvinner. Foto: Anna-Lena Ahlström Vis mer
Publisert

BOK: I 1970 var amerikaneren Bernard Sadow på vei hjem fra ferie med familien sin. Han grep tak i familiens blytunge kofferter og klarte bare så vidt å buksere dem fram til innsjekkingsskranken. Svett og irritert så han en flyplassansatt transportere en tung maskin på en plattform med hjul. Han fikk en aha-opplevelse, dro hjem, skrudde av hjulene på et skap, festet dem på kofferten – og vips: Kofferter på hjul var en realitet. Ikke én dag for tidlig. Året før hadde NASA skutt tre astronauter ut i den største raketten som noensinne var bygget. Men Neil Armstrong og co. bar koffertene sine selv.

«Oppfinnelsens mor. Hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn»

Katrine Marcal

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Lene Stokseth
Utgivelsesår: 2022

«Friskt og freidig om spinkle brunetter og koffert på hjul.»
Se alle anmeldelser

Denne fortellingen – og slående bildet – danner grunnlaget for den svensk-britiske forfatteren og journalisten Kathrine Marcals «Oppfinnelsens mor». Det handler ikke om Sadows geniale idé. Den handler om hvorfor det tok 5000 år fra hjulet ble oppfunnet til vi gjorde noe så innlysende som å sette hjul på tunge kofferter. For oppdagelsen hadde blitt gjort lenge før. Førti år tidligere sto det nemlig en annonse i den del av Coventry Evening Telegraph som het «Women and home». Det var bilde av «en spinkel brunette» som elegant dro sin tunge koffert etter seg – på hjul. Innretningen ble ingen suksess. Årsaken, mener Marcal, var kort og godt at annonsen bare var beregnet på kvinner, og at menn fant det ydmykende ikke å kunne bære sin egen – og sin kones – bagasje.

Ekte mannfolk

«Det har seg nemlig slik at verden er full av mennesker som heller ville dø enn å gi slipp på visse ideer om maskulinitet. Doktriner som «ekte mannfolk spiser ikke grønnsaker», «ekte mannfolk går ikke til legen for bagateller» og «ekte mannfolk bruker ikke kondom når de har sex», tar bokstavelig talt livet av helt ekte mannfolk av kjøtt og blod hver eneste dag», fastslår Marcal.

Dette er kjernen i «Oppfinnelsens mor». Ikke hvor langt teknikken har brakt oss, men det motsatte: Den mystiske tregheten og motstanden mot store og små og helt innlysende oppdagelser. Det er flere årsaker til det, men det er kjønnsperspektivet som er Marcals fokus. Like slående som kofferten, er hennes fortelling om den elektriske bilen. Marcal beskriver med humor og innlevelse Bertha Benz´ første stjålne kjøretur med sin mann Carls oppfinnelse, den bensindrevne bilen. Sammen med sønnene dro hun på besøk til moren sin, 90 kilometer unna. Hun ville vise at bilen faktisk hadde en nytteverdi, og foretok dermed den første langdistansekjøringen med bil. Året var 1888.

Likevel ble det raskt fastslått at kvinner var dårligere sjåfører enn menn. De kunne i hvert fall ikke kjøre bensinbil, og ble etter hvert henvist til den elektriske bilen. Den kunne nemlig ikke gå så langt, og krevde ikke den enorme mannsstyrken det var å sveive i gang motoren. Den elektriske tapte som kjent kampen mot bensinbilen. Av ulike årsaker, men følge Marcal, også fordi den ble regnet som for feminin.

Svake kvinner

Det er noe freidig og friskt ved denne boka. Marcal bruker humor, konkrete og underholdende historiske eksempler og ganske fabelaktige bilder, som hun analyserer og forsterker med teorier. Hensikten er å vise at kvinner er blitt og blir ansett som svake og tilhørende moder jord, mens menn er sterke, tekniske og framskrittsrettede.

Mye av det hun viser er uhyre interessant, andre deler sjokkerende. Blant annet noe kanskje mange vet, men jeg ikke ante. De første dataprogrammerere var nemlig kvinner. Det ble regnet som en dårlig betalt dustejobb.

Mer interessant: Når dr. George Stibitz 8. juli 1946 holdt verdens første datakurs, reklamerte han for datamaskinen ved å si at dens kapasitet tilsvarte «fire til ti jenteår». En kvinne tjente langt mindre enn menn, og et jenteår var det en kvinnelig programmerer koster. À la hestekrefter på biler altså. En «kilojente» kunne for eksempel brukes for å beskrive noe som krevde 1000 timer med matematiske beregninger.

Strålende bok

Det gjennomført feministisk perspektivet fungerer ikke alltid like godt. Spesielt siste halvdel av boka er mindre konkret, mindre humoristisk, og i passasjer mer analytisk bastant enn egentlig interessant. Likevel er dette ei helt strålende bok, der budskapet er best vist ved følgende av hennes mange glassklare bilder: Forholdet mellom spydet og gravepinnen. Førstnevnte ansett som en grunnleggende teknologisk nyvinning, oppfunnet av en mann. Sistnevnte høyst sannsynlig oppfunnet av kvinner – en kvesset gravepinne for å finne insekter og røtter. Egentlig en større hjelp for menneskeheten, men ikke ansett som en teknologisk nyvinning.

Budskapet: Menn – eller det som anses som maskulint – ødelegger. Kvinner – eller det kvinnelige – verner og bevarer. Akkurat det framstår som en tragisk sannhet i en verden som nå skjelver av angst for halvgale menn med farlige våpen.

«Oppfinnelsens mor. Hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn»

Kjøp boken

Katrine Marcal ««Oppfinnelsens mor. Hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn»»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer