BOK: Vi glemmer så lett. Mens krigen raser i Ukraina og bombene faller over barna på Gaza, husker få av oss en hverdag dominert av et nedstengt samfunn, daglige nyhetsoppslag om antall smittede og en konstant frykt for totalkaos og et kollapset helsevesen.
Ja – og så denne arrogante svensken da, statsepidemiolog Anders Tegnell, som snakket alle imot og kynisk eksperimenterte med svenske liv utfra en teori om flokkimmunitet.
Kom best ut
To år seinere viser det seg at Tegnell nok ikke var så dum. Sverige er – ved siden av Norge – et av de landene som har kommet best ut av pandemien om en regner i overdødelighet. Men mens svenskene fikk leve sine liv relativt normalt, levde vi nordmenn i et nedstengt samfunn, noe som spesielt rammet barna.
«Tankar efter en pandemi – och lärdomarna inför nästa»
Sakprosa
«Boka viser en koronastrategi bygget på forskning, fakta og common sense.»
Så sentral ble Tegnell for oss nordmenn at når hans «Tankar efter en pandemi» slippes i Sverige, er det en begivenhet også i Norge. Selv var jeg spent på om han ville hovere. Det gjør han ikke. Boka viser at svenske Folkehelsemyndigheter var like rådløse som de fleste andre, men at hver eneste avgjørelse var veloverveid, og bygget på forskning, fakta og common sense.
Fikk rett
Om stengte skoler skriver Tegnell at han var sjokkert da han hørte at Danmark og Norge ville innføre noe som ville ramme barna så hardt.
I ettertid har det vist seg at han fikk rett – stengte skoler var en overreaksjon. Det samme med munnbind, som Tegnell ikke trodde hadde noen virkning slik vi brukte det – nærmest for syns skyld med gjenbruk og feilbruk.
Feilet
Svenskene skilte seg ut ved at det var helsemyndighetene og ikke regjeringen som tok avgjørelser og fikk ansvar. Og det i for stor grad, ifølge en svensk coronarapport. For også svenskene feilet. Vi klarte ikke å beskytte de eldre, innrømmer Tegnell. Sykehjemmene ble for hardt rammet, årsakene var mange, blant annet at de var delvis kommunalt og delvis privat drevet, med mange ufaglærte som fikk dårlig opplæring i smittevern.
Mørkt og dysfunksjonelt
Drapstrusler
Tegnell var i en periode Sveriges mest hyllede, men også utskjelte mann. Dette siste ble blant annet knyttet til begrepet flokkimmunitet – at han liksom skulle ofre mange på grunn av en epidemisk teori. Selv tok Tegnell aldri ordet i sin munn: Det stammet fra et Facebookinnlegg til hans forgjenger Annika Linde.
Flokkimmunitet, skriver Tegnell, er ingen strategi, men et fenomen – altså at desto flere som blir immune desto mindre farlig kan viruset bli. Folkehelsemyndighetene forsøkte forgjeves å oppklare misforståelsen, men da en Tegnell uten munnbind også kom til å hoste under en pressekonferanse, var kritikken i gang. Han fikk mordtrusler på mail og politibeskyttelse. Men først og fremst ble han en svensk folkehelt, noen tatoverte ansiktet hans på armen. Det ble laget postere med «Tegnell for president» og det ble trykket opp t-skjorter med hans ansikt.
Oslo 2022
Et eget kapittel er viet en konferanse om pandemien i Oslo i 2022. Der skryter Tegnell av daværende helseminister Bent Høie, og avslører at helsemyndighetene i de nordiske landene hadde et godt samarbeid, men at den offentlige debatten ble vulgarisert gjennom en slags konkurranse mellom de nordiske landene.
Mot slutten av boka kommer Tegnell med en sterk advarsel om at det er farlig å anta at neste pandemi ser ut som covid-19:
«Samhället har en tendens att bygga beredskap på den kris man just varit igenom. Man glömmer lätt bort att naturen har en fantastisk förmåga att hitta på nya saker.»
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger