Da Lisa Esohel Knudsen var liten, ville hun være like hvit som mammaen sin og lurte på om det var mulig å vaske bort brunfargen. På sydenturer holdt hun seg unna sola, livredd for å bli mørkere.

- Jeg nektet å smile på bilder for da så nesa mi bredere ut. Jeg var rundt fire år og skammet meg allerede over hudfargen min.

Men nå smiler Lisa. Dagbladet møter henne hos forlaget Res Publica på Youngstorget i Oslo. Mange års smerte, frustrasjon og engasjement har nå resultert i boka «Det er personlig», og dette er første gang Knudsen ser boka fysisk.

Hun er 24 år gammel og kommer fra Bergen. Hun er halvt norsk og halvt nigeriansk. Helt siden barndommen har hun følt rasisme på kroppen, og hun har lenge vært oppgitt av debatten rundt identitetspolitikk.

- Og krenkelseshysteri og politisk korrekthet. Jeg føler at det bare er én side som kommer fram i den debatten. Det er gjerne de som sier at vi må slutte å la oss krenke, at vi ikke må snakke om rasisme eller hudfarge, sier den ferske forfatteren.

- Ei bok folk trenger

For de fleste er Lisa et ukjent fjes. I flere år har hun jobbet med rasisme og antirasisme, og holder stadig foredrag om temaet. Hun har med tiden blitt en ettertraktet samfunnsdebattant, og ville i utgangspunktet bare skrive en lang kronikk om rasismen i Norge.