Intervju med Vanessa Springora

Skapte sjokkbølger

Hun var tretten, han var femti og alle aksepterte at de hadde sex. Først da Vanessa Springora skrev en roman om forholdet, startet politiet etterforskning av mannen.

IKKE BARE HEVN: - Min roman er ikke bare en hevn, selv om det var 30 års lidelse som skulle ut. Like mye ønsket jeg å åpne for en debatt, sier den franske forfatteren Vanessa Springora om romanen «Samtykket». Foto: Nina Hansen
IKKE BARE HEVN: - Min roman er ikke bare en hevn, selv om det var 30 års lidelse som skulle ut. Like mye ønsket jeg å åpne for en debatt, sier den franske forfatteren Vanessa Springora om romanen «Samtykket». Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert

I 1974 kom den franske forfatteren Gabriel Matzneff ut med essayet «Les moins seize ans», eller på norsk «De som er under seksten». «Å ha sex med et barn, er en hellig opplevelse, en dåp, et guddommelig eventyr», skrev han.

Elleve år seinere, i 1985, er Vanessa Springora med moren sin i et middagsselskap i Paris. På skrå over bordet sitter han, en pen, skallet mann, blikket hans dveler flørtende på henne. Mannen er Gabriel Matzneff, en av Frankrikes velrenommerte forfattere. Han er 50 år. Vanessa er 13.

Noen uker seinere har han forført henne. De innleder et forhold, et forhold som etter hvert skal ødelegge den unge jenta.

- Mye sinne og raseri skulle ut i denne boka. Den måtte skrives for at jeg skulle få fred, sier Vanessa Springora.

- Romanen min har bidratt til endringer i hvordan man ser på seksuell omgang med mindreårige i Frankrike. Jeg har utfordret en kultur som i mange år stilltiende godtok, og til en viss grad aksepterte, slike overtredelser. I dag har vi et annet blikk på pedofili.

Sjokkbølger

Hun sitter ytterst på stolen på en kafé i Oslo, rett i ryggen. Den franske forfatteren er i Norge for å snakke om sin selvbiografiske roman «Samtykket», som skapte sjokkbølger da den kom ut i Frankrike i 2020. I fjor kom den på norsk.

Hun har skrevet om den unge jenta, henne selv, som forelsket seg i denne kjente, sjarmerende og mye eldre forfatteren. Han ventet på henne utenfor skolen, og tok henne med hjem til senga si. Han skrev om henne i bøkene sine, sa han var avhengig av henne for å skape stor litteratur. I lange perioder bodde hun sammen med ham. Moren hennes lot det skje. Det litterære miljøet rundt ham lukket øynene, til tross for vissheten om hans hang til å ha sex med unge jenter og gutter. Det samme gjorde politiet, som mottok flere bekymringsmeldinger. Den seksuelle lavalderen i Frankrike er 15 år.

Etter hvert forstår Springora at Matzneff ikke bare hadde et forhold til henne, men til flere unge jenter og gutter. Hun leser også hans tidligere romaner om turer til Filippinene og kvalmende beskrivelser av barneprostitusjon. Hun gjør det slutt. Han nekter, og i lange tider følger han etter henne.

FORFATTEREN: Gabriel Matzneff, her fotografert i 2014. Foto: NTB
FORFATTEREN: Gabriel Matzneff, her fotografert i 2014. Foto: NTB Vis mer

Ble psykotisk

Går det an å samtykke og samtidig bli utnyttet? Springora hadde aldri sett for seg seinvirkningene av dette forholdet.

- Jeg ble asosial, og fikk ikke fullført videregående på normalt vis. Dette ble et handikap videre. Jeg hadde problemer med å skape relasjoner til folk på min egen alder, følte meg brennemerket og annerledes. Alle visste om forholdet jeg hadde hatt med Matzneff. 19 år gammel fikk et psykotisk anfall og mistet kontakten med virkeligheten. Jeg ble lagt inn på et psykiatrisk sykehus, og det var flaks for der kom jeg i kontakt med psykiatere og psykoanalytikere som hjalp meg. Likevel slet jeg videre. Jeg distanserte meg fra min egen kropp. Min egen nytelse i seksuelle relasjoner, var vanskelig i mange år. Og jeg hadde problemer med å stole på folk, særlig menn.

I mange år gikk hun rundt og drømte om hevn. Drap til og med. Før løsningen endelig kom: «Fang jegeren i hans egen felle. Steng ham inne i ei bok».

- Det at han i bok etter bok skrev om forholdet vårt, gjorde at jeg aldri ble fri. Det var som nye overgrep hele tiden. Min roman er ikke bare en hevn, selv om det var 30 års lidelse som skulle ut. Like mye ønsket jeg å åpne for en debatt, og jeg føler jeg har tatt tilbake en viss makt. Jeg har gjort noe som er nyttig for samfunnet.

Startet etterforskning

Dagen etter at Springoras bok kom ut i Frankrike, åpnet påtalemyndigheten voldtektsetterforskning av Gabriel Matzneff. Saken har ennå ikke vært oppe. Forlaget hans, Gallimard, har trukket tilbake bøkene hans, og det franske kulturdepartementet har stoppet utbetaling av forfatterlønnen hans. Matzneff, som nå er 85 år, flyktet til Italia.

I «Samtykket» kaller Springora Matzneff for G og seg selv for V. Det var ikke for å prøve å skjule hvem hun skrev om, eller for å skjerme ham.

- Det var fordi jeg ikke orket tanken på å skrive navnet hans fem hundre ganger.

Hun smiler skjevt og flytter på en rødbrun lugg. I tillegg ønsket hun at andre kunne identifisere seg med historien og kjenne igjen arketypen av en overgriper.

BARE EN BOKSTAV: I romanen kaller Springora forfatteren for G - fordi hun ikke orket å skrive navnet hans så mange ganger. Foto: Nina Hansen
BARE EN BOKSTAV: I romanen kaller Springora forfatteren for G - fordi hun ikke orket å skrive navnet hans så mange ganger. Foto: Nina Hansen Vis mer

Hva var Gabriel Matzneffs reaksjon på «Samtykket»? I en kommentar til Le Parisien sier han at bokas innhold er urettferdig og overdrevet – og vil heller snakke om skjønnheten i kjærligheten de to delte.

- Han ble intervjuet i L’Express, og det var sjokkerende å lese. Der henvender han seg direkte til meg, han sier «du», og hevder at dette var en kjærlighetshistorie, ikke seksuelt misbruk av en mindreårig, sier Springora.

I fjor kom han også ut med sin versjon av forholdet deres i ei bok franske forlag ikke ville gi ut.

- Han ga den ut på eget forlag med tittelen «Vanessa-viruset», og beskriver seg som offer og ikke bøddel. Han sier han overlevde koronaviruset, men at han ikke kommer til å overleve Vanessa-viruset. Å sammenlikne meg med et virus er forferdelig, men jeg prøver å ikke la det gå inn på meg. I mellomtida har en del av hans bøker blitt analysert på nytt, der han beskriver at han har forhold til barn i Manila, ni-, ti-, elleveåringer, det er utilgivelige i det franske samfunnet i dag.

Forkjærlighet for barn

Matzneff har skrevet diverse bøker som handler om hans forkjærlighet for barn. Han skrev om forholdet sitt til Springora og publiserte brev hun skrev til ham – uten hennes samtykke. Han skrev om turer til Filippinene, og om å ha sex med jenter og -gutter som var i tidlig tenåra, og yngre. Det skapte ikke problemer for ham. I stedet ble han anerkjent og hyllet – gang på gang. I 2013 fikk han den prestisjetunge litterære Renaudotprisen.

- Kunne et liknende forhold som det du og Matzneff hadde, med aksept fra samfunnet rundt, skjedd i Frankrike i dag?

- Ja, sier Springora kjapt.

- Det kunne ikke skjedd med en tennislærer eller butikkmedarbeider, men er du fotograf, regissør, en kjent musiker, da tror jeg det kan skje. Kunstnere omgis av en aura, de tilhører en elite, og mange aksepterer da at de bryter lover. Er ei ung jente i dag fascinert av en musiker, tror jeg det kan skjbe igjen. Se på Michael Jackson-dokumentaren. Voksne mennesker forteller hvordan de ble misbrukt av ham som barn, mens foreldrene visste om det. De tok med barna sine til ham. Til gjengjeld fikk de tilgang til hans verden.

Anklaget moren

- Kan det sammenliknes med moren din og hennes aksept?

- Nei, moren min jobbet allerede i det litterære miljøet, men hun var en ung kvinne og enslig mor. Omgivelsene rundt henne ble ikke sjokkerte, de syns det var normalt, og mor aksepterte det. Kanskje ble hun også forført av Matzneff, han var en sjarmerende mann som lovte henne at han ikke ville skade meg. Kanskje var hun bare naiv.

Opp gjennom åra har Springora anklaget moren utallige ganger for å ha latt henne gå inn i forholdet med Matzneff. Morens svar var at datteren var en moden tenåring, som ikke ville la seg styre. Da Springora lot henne lese manuset til romanen, var hun redd for reaksjonen. «Ikke endre på noe. Det er din historie», svarte moren.

I april starter innspillingen av filmatiseringen av «Samtykket».

- Jeg er selvfølgelig spent på resultatet, men stoffet er ute av mine hender. Regissøren må tilegne seg historien. Den tilhører ikke lenger meg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer