Anmeldelse: Ken Follett, «Aldri»

Skremmer vettet av deg

Ken Folletts atomkrigsthriller er så realistisk at du kan få problemer med nattesøvnen.

OVERHENGENDE TRUSSEL: Ken Follett er en dreven thrillerforfatter som har solgt over 90 millioner bøker. Nå skremmer han på nytt. Foto: NTB
OVERHENGENDE TRUSSEL: Ken Follett er en dreven thrillerforfatter som har solgt over 90 millioner bøker. Nå skremmer han på nytt. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Det skrekkinngytende bildet av atomsoppen som utsletter alt liv har martret oss siden bombingen av Hiroshima. Det var det som trigget den kalde krigen, og det lå der under frykten for hva hissigproppen Trump kunne finne på. Ikke minst er atomvåpenarsenalet til et diktatur som Nord-Korea den store skrekken. Det er denne angsten Ken Follett trigger i oss i sin skremmende realistiske thriller «Aldri».

«Aldri»

Ken Follett

Spenningsroman

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Toril Hansen
Utgivelsesår: 2021

«Både dydig og uhyggelig fra Follett.»
Se alle anmeldelser

«Alle katastrofer begynner med et lite problem som ikke blir løst», heter det i boka, der vi møter en amerikansk president som er 1,49 på strømpelesten, tidligere turnmester og mor til en opprørsk jentunge. Det er den moderate republikaneren Pauline Green. Hun har nok å stri med. Først og fremst sin populistiske erkemotstander i det republikanske partiet, den vulgære cowboyen James Moore, som på sitt vis har påfallende likheter med Donald T. Internasjonalt må Green holde styr på jihadister i Nord-Afrika som dreper amerikanere i et terrorangrep, et ustabilt Nord-Korea og et mektig Kina som ikke finner seg i å la seg diktere av USA.

Mektige samfunnstopper

Follett er en dreven thrillerforfatter, som siden gjennombruddet med «Nålen» (1978), har solgt over 90 millioner bøker. I første bind av gigantverket Århundre-trilogien «Kjempenes fall» (2010), viste han hvordan det tilsynelatende betydningsløse skuddet i Sarajevo, skulle utløse en verdenskrig. Follett skildret kompleksiteten i dette, der han dekket de store begivenhetene gjennom fiktive hovedpersoner som hadde helt sentrale roller i det historiske drama. Den samme teknikken bruker han her.

Ved siden av å følge den første kvinnelige amerikanske presidenten, befinner vi oss midt i det kinesiske maktsentrum. Der følger vi den hyperintelligente unge Chang Kai, viseminister for utenriksetterretning og med et omfattende internasjonalt spionnettverk. Han er sønn av en av de mektige gammelkommunistene, men representerer en yngre mer moderat linje. Nå får han rapporter om et opprør i Nord-Korea. Det skal vise seg å bli svært farlig.

I en tredje parallellhistorie følger vi CIA-agenten Tamara, som jobber på ambassaden i N’Djamena, hovedstaden i Tsjad. Sammen med sin undercoveragent Abdul, jakter hun på den myteomspunne sjefen for terrororganisasjonen ISGS. Mannen som bare kalles afghaneren, er regnet som en av verdens farligste menn, og jakten på ham involverer menneskesmugling, kokain-, våpen- og slavehandel. Denne delen av fortellingen er den desidert mest spennende og thrilleraktige.

Kjærlighetshistorier

Boka tar litt tid å komme inn i med de mange sprangene og de mange ulike personene. Etter hvert blir det en rytme i det, og boka drives fram både av jakten på terroristen, og av det storpolitiske psykologiske spillet som utvikler seg på skremmende vis. Follett har også lagt inn menneskelige dramaer. Nærmest litt skjematisk vil jeg si. For med samtlige av personene følger vi deres kjærlighetsliv. Kai med sin undervakre skuespillerkone. President Green som mistenker at mannen er utro. Tamara som mot sin vilje forelsker seg i den smellvakre millionærsønnen Tab. Og endelig min favoritt Abdul, som like motvillig forelsker seg i en vakker alenemor som må flykte fra et tørkerammet Tsjad.

I tidligere bøker har nettopp de mange kjærlighetshistoriene vært Folletts store svakhet, og i «Kjempenes fall» var det direkte pinlig, med kjærlighetsscener som framsto som halvdårlig porno. Gudene vet om det er den litterære Metoo-bølgen som nå har rammet ham, men i denne boka er han påfallende dydig. Riktignok tar kjærlighetsintrigene vel mye plass, men de er hvert fall overbevisende nok. Det er mulig Metoo også er årsaken til at han har plassert kvinner i helt sentrale maktposisjoner. Ikke bare den amerikanske presidenten, men også den suverene oberst Susan Marcus.

Virkelighetsnær

«Problemet med å være tyrann er at stillingen er så usikker. Tyrannen kan ikke slakke tøylene et øyeblikk. Ved det minste tegn til svakhet kjennes lukten av blod i luften, og sjakalene samler seg», sies det et sted, og det mest skremmende med denne boka er at den er så realistisk. I dag står en artikkel om at Kina øver seg på et mulig sjøslag mot USA, og seinest i går leste jeg om et sultrammet Nord-Korea i dyp krise, der Kina og Russland prøver å få FNs sikkerhetsråd til å droppe sanksjoner mot landet.

Alt dette er på sitt vis bakt inn i dette stort anlagte plottet, som viser hvordan grunnleggende og egentlig banal psykologi, kan ligge til grunn for fatale internasjonale kriser, og i verste fall storkrig. Lik et sjakkspill der ingen vil komme på defensiven og begge prøver å forutsi motstanderens neste trekk. Uten å røpe for mye har Follett det en kan kalle en modig avslutning på denne uhyggelige thrilleren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer