Anmeldelse: Karin Fossum «Natteløperen»

Skrudd og skummel

En sjarmerende etterforsker og en nervepirrende gal morder. Her får du Fossum-krim av beste merke.

OVERRASKER: «Natteløperen» er bok nummer to med Karin Fossums nye gjennomgangsfigur Eddie Feber. En mann som overrumpler og forvirrer de mistenkte. Foto: Jørn H. Moen
OVERRASKER: «Natteløperen» er bok nummer to med Karin Fossums nye gjennomgangsfigur Eddie Feber. En mann som overrumpler og forvirrer de mistenkte. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Gamle Gjertrud Åsane våkner ei natt og ser en liten skikkelse peke på henne med pistol. Skikkelsen trekker av, og etterlater seg en gul post-it lapp med tallet 833. Snart blir det flere ofre og flere mystiske tall, og det blir klart at en tilsynelatende gal mann herjer i den lille fjordbygda på Vestlandet. Overbetjent Eddie Feber settes på saken. Resultatet blir en Fossum-krim av beste merke.

«Natteløperen»

Karin Fossum

Krim

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2022

«Krim med unik stemme.»
Se alle anmeldelser

De som kjenner Fossums metode, vil vite at parallelt med plott og etterforskning, så følger vi den skyldige tett. Han møter vi allerede i åpningen av boka. Da blir den voluminøse etterforskeren Margot von Hanno og hennes magre kollega Manfred tilkalt til et naturlig dødsfall. I et skittent, stusslig og ødeliggende hus utenfor bygda ligger en gammel mann død i senga. En blek gutt sitter på en stol. Han har et underlig utseende, med sine bittesmå hender, lyse stemme og hvite hud. Et barn med blikket til en voksen; «blått og barnslig i det ene øyeblikket, smalt og listig i det neste».

Gutten er atten år, heter Meidel André Johnsen og er barnebarn av den døde. Vi lesere skjønner med en gang at denne Meidel er en tikkende bombe.

Original overbetjent

«Natteløperen» er bok nummer to med Fossums nye gjennomgangsfigur Eddie Feber. I fjorårets «Drepende drage, angrende hund» møtte vi Feber helt mot slutten av boka. Der fikk vi innsikt i det som er hans styrke, nemlig en overraskende intervjumetode. Han overrumpler og forvirrer de mistenkte ved å innlede med helt perifere og malapropos temaer, før han liksom setter inn støtet da de minst venter det.

I denne boka blir vi langt bedre kjent med denne originale overbetjenten. Feber, eller Edvard Ingemar Feber, er «frisk, frekk og freidig, ungdommelig som en tenåring. Uforutsigbar og rask i vendingen», ifølge hans forfatter. Han er åttebarnsfar og gift med krimforfatteren Karmen – endel av boka dreier seg om krimmen hun sitter og skriver. Feber er ekstremt energisk, inniblant barnepass og våkenetter – to av sønnene har diagnoser som gjør dem urolige – etterforsker han den underlige saken i samarbeid med den sjarmerende kjempekvinnen Margot von Hanno. Det er en vanskelig sak. Det finnes få vitner og ofrene virker helt tilfeldige. Da Feber etterhvert forstår hva tallene betyr, får han hastverk.

Berører

«Fossum turnerer et forbilledlig riksmål, der hun obduserer psyke etter psyke med sin skarpe mentale skalpell», het det om Karin Fossum da hun i forfjor mottok Riksmålsprisen for sitt forbilledlige språk. Hun har også fått Rivertonprisen to ganger, Brageprisen og Kritikerprisen. I tillegg til Tarjei Vesaas' debutantpris i 1974 for diktsamlingen «Kanskje i morgen». Sånn sett er hun, med sin bakgrunn som poet, en sjelden krimforfatter. Og det er blant annet de språklige bildene som berører ved denne boka: «Meidel var en ødemark. Et hogstfelt. Alt som hadde vokst i ham, var tatt nede ved roten», heter det blant annet om den livsfarlige skikkelsen.

Meidel er ellers en erketypisk Fossum-figur. Hans brutale far Roger sitter i fengsel for konemishandling. Hans stusslige mor Tanja er innlagt på psykiatrisk sykehus, og den ensomme, skjøre og ødelagte Meidel er alene i verden etter at den eneste som noen gang har vært snill mot ham nå er død. Dette er kjernetematikken hos Fossum. Forståelsen av hva som gjør et menneske til morder. Det handler ofte om brutale fedre, stusslige mødre og skakkjørte barn, helst sønner.

Nitrist mor

Hva gjør så denne krimmen god? Selve plottet er ikke videre spektakulært, men ved siden av den fargerike Eddie Feber, har Fossum fått grep om stakkars Meidel. Han blir mer og mer skummel og skrudd. Spesielt hans forhold til den nitriste moren Tanja. «Det simple ved henne, det stakkarslige, den blåhvite huden med grønne årer, den magre kroppen i svart kjole, den furtne munnen, den utslåtte tannen, det elendige ved hele skikkelsen. Det var ingen ting å hente der», tenker Meidel da han besøker henne. Hun innrømmer at den underlige og veike Meidel ikke ble det barnet hun ønsket seg, og en del av plottet kommer til å dreie seg om Meidels fortid.

Poeten, roman- og krimforfatteren Fossum har ifølge et Klassekampen-intervju satt seg som mål å skrive til hun er 70 år. Da skal hun skru av pc-en, sette seg til rette i sofaen og lese alle de andre krimforfatterne. Hun er nå 68. Vi får håpe at hun i likhet med de fleste andre aldrende forfattere, ikke klarer å holde løftet hun har gitt seg selv. Krimsjangeren trenger hennes unike stemme.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer