Anmeldelse: Lars Saabye Christensen, «Byens spor: Jesper og Trude»

Skulle stoppet i tide

Lars Saabye Christensen har dessverre falt for fristelsen til å legge til et ekstrabind i praktverket «Byens spor».

LARS SAABYE CHRISTENSEN: Det skulle egentlig bli en trilogi, men Lars Saabye Christensen er nå ute med bind fire i «Byens spor». Foto: Nina Hansen
LARS SAABYE CHRISTENSEN: Det skulle egentlig bli en trilogi, men Lars Saabye Christensen er nå ute med bind fire i «Byens spor». Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Hva er lettest å ødelegge, en skulptur eller en fortelling? På et punkt, et nøyaktig punkt i selve arbeidet, det finnes altså et tidspunkt i steinen også̊, må billedhoggeren stanse, slippe redskapene og si seg ferdig, eller snarere erkjenne at han eller hun, eller hvem det nå er, ikke kommer lenger, vi må rett og slett kaste inn håndkleet. Ferdige.»

Sitatet er hentet fra bind 4 i «Byens spor», og det er altfor fristende å bruke det mot boka selv.

For etter at Lars Saabye Christensen fullførte romansyklusen «Byens spor», med den nydelige «Skyggeboken» (2019), antydet han at han ikke bare var ferdig med trilogien, men muligens også med å skrive. Dette siste var heldigvis ikke tilfelle, men å legge til et ekstra bind i «Byens spor», kunne han med fordel unnvært.

Åttitallet

«Jesper og Trude» er lagt til åttitallet, og åpner med Maj Christoffersens begravelse. Hun har vært navet i romansyklusen som er bygget opp rundt protokollene for Røde Kors' avdeling på Fagerborg fra 1947 til 1967. Til stede i begravelsen er de gjenlevende i dette storverket. Det er naboen fru Vik, som giftet seg med konemishandleren Olaf Hall. Han lurer fremdeles i buskene på skjebnesvangert vis. Det er den gode dr. Lund med sin nervøse kone, og det er herr og fru slakter Melsom med sin ulykkelige, og til dels eventyrlige sønn Jostein. Og så er det altså Majs sønn Jesper. Den begavede og nevrotiske pianisten som sviktet både musikken og kjærligheten og familien. Nå bor han hos trofaste Trude, og livnærer seg på henne og sine tre pianoelever.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer