Når Victoria Kielland skriver seg inn følelseslivet til en av verdens verste seriemordere, gjør det sterkt inntrykk å lese. Først og fremst på den gode måten.

«Mine menn» er Kiellands tredje bok og andre roman. Den henter handling fra den sanne historien om den norske USA-immigranten Belle Gunness, som tente på egeneide eiendommer, drepte nærmere 40 menn og barn, forfalsket mordene som ulykker, og som skruppelløst tok imot forsikringspenger for både dødsfallene og brannene.

Men romanen er så mye mer! Kielland blander ut forelegget med fri diktning, slik at hennes særegne stil kommer sterkt til uttrykk. Så sterkt at du glemmer hva hovedpersonen i boka er i stand til. Og fordi fortelleren er en navnløs tredjeperson, som beskriver henne med kjærlig blikk, tar det ikke lang tid før hun vinner sympatien din også:

«Det gynget og svimlet rundt henne, det smeltet sammen med kroppsvarmen og tåkedisen hver eneste morgen, og Belles eneste ønske var å finne balansen, finne noen som kunne holde henne, noen som elsket betingelsesløst.»