Jón Kalman Stefánsson
Slik taklet han morens død
Da Jón Kalman Stefánsson var fem år, mistet han moren sin. Den islandske forfatteren mener vi som lever har en plikt til å huske de døde. Derfor skriver han.
- Jeg vet ikke om det fins spøkelser.
Jón Kalman Stefánsson (57) smiler skjevt.
- Men hvis du tror det fins spøkelser, så tror du at det fins noe etter døden, og det er en trøst. Avviser du tanken på at det fins noe du ikke forstår, er du i så fall kjedelig.
Den islandske forfatteren sitter hjemme i Reykjavík og titter ut på Tjörnin, det lille vannet som ligger midt i sentrum. Han mener folk på sagaøya har en måte å se verden på som ikke fins andre steder, de bor tross alt på ei øy langt fra alle andre.
- Vi har lettere for å snakke om spøkelser enn om gud for eksempel. Religion er simpelthen ikke nok for oss, sier han. Og forteller om tida da de fleste islendingene bodde spredt rundt på øya, langt fra nærmeste nabo, med lange, mørke vintre. Mørket var så tungt at husene nesten falt sammen og folk døde av sykdom og sott. Men midt i elendigheten fortalte menneskene historier, om alvene som bodde inne i fjellet der det var lyst og det var varmt og de hadde mye mat.
- Gud og himmelen var så langt unna. Det er lettere å overleve når du tror på en bedre verden som ligger like bortenfor huset ditt.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger