Hva leser du nå?

- Hilde Susan Jægtnes, «Jeg grunnla de forente stater». For et arbeid! Å bruke all den detaljkunnskapen uten at det virker som hun har drevet research overhodet, hun bare er der.

Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg?

- «Tornefuglene» av Colleen McCullough. Leste den da jeg var tolv, rett etter at den gikk som TV-serie. Jeg husker en villsvinjakt, en gammel dame som dør og går i forråtnelse så fort at de etter noen timer må helle en kravlende masse av mark over i kisten, og kjærlighetshistorien mellom Meggie og Pater Ralph, men forut for denne: Meggie som etter sin første menstruasjon betror Ralph at «det siler en masse blod ut av baken på meg», og han som faderlig forsikrer henne om at det ikke er noen ting å bekymre seg for. Jeg leste videre «Tatt av vinden» og «Mistrals datter», og lærte meg hele klisjéapparatet. Det har jeg hatt god bruk for.

Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg?

- Det må være en som skriver godt og som klarer å gjengi alt det innebærer å være menneske, og å finne det individuelle, i dette tilfellet i meg! I tillegg må det være en person som kjenner meg godt. Det må bli Bjarte Breiteig. Han er en av mine beste venner, og det finnes ikke en frykt eller lyst eller skam jeg ikke har fortalt ham om og som han ikke har gitt uttrykk for å forstå. Han er et menneske med stor og vid ømhet, og han skriver med denne. Pluss intelligens, humor, distanse, alt som skal til.

- Grøsser litt på ryggen

Hvilken selvhjelpsbok leste du sist?

- Det høres vel fint ut når jeg sier at jeg er usikker på om jeg har lest noen selvhjelpsbøker. Jeg leste en god del av Jordan Petersons «12 regler for livet», men det var ikke for å hjelpe meg selv. Jeg kan liksom ikke tenke meg at ei bok skulle hjelpe meg noe mer enn jeg kan klare selv (eller med litt hjelp fra mine venner). Kanskje jeg kan kalle gode romaner for selvhjelpsbøker, en hjelp til å være her i verden med og uten andre mennesker og ha det bra.

Hvilken bok har du smuglest?

- Jeg kan ikke huske å ha smuglest noe annet enn pornoblader.

Hvilken romankarakter kan du ikke fordra?

- Jeg liker ikke Anne Oterholms romanpersoner, men jeg elsker romanene hennes. Og ved romanens slutt er det ikke helt mulig å mislike personene likevel.

… og hvilken romankarakter ville du ligget med?

- Da blir implikasjonene annerledes enn i virkeligheten: Jeg trenger ikke vurdere ham som menneske eller partner? Jeg kommer ikke til å treffe ham igjen? (Men hva om jeg vil ligge med ham en gang til?) Hmm. Mange romanpersoner er ganske veike og tafatte, i hvert fall de i gode bøker. Ikke det at jeg ikke kan ligge med veike menn, men. Jeg går for en av novelle-personene til Alice Munro; han i «Det som huskes» eller han i «Lidenskap». Mer eller mindre dysfunksjonelle menn som har noe uncanny ved seg, en x-faktor, og som tar kommandoen på det rette tidspunktet og fritar for all vilje og ansvar. Begge er forresten leger.

– For en selvhøytidelig drittsekk

Få siste nytt!

Last ned APPEN her!