BOK: Litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholts romaner om litteraturprofessor Ingrid Winter er en suksesshistorie. Bøkene har solgt i førti tusen eksemplarer og begeistringen er lett å forstå: Få skriver så smart og morsomt om katastrofale mageplask i yrkes- og familieliv som Drangsholt. I denne fjerde, frittstående romanen om professoren i engelsk litteratur, går mye på tverke:
«Winterferie»
Skjønnlitteratur
«Morsomt og sårt om å være midtveis.»
Familien sørger over at hunden Harry Potter har tatt dagen (Ingrids ektemann vandrer «hvileløst rundt i rundt i huset med hundehalsbåndet i hånda»), døtrene er i ferd med å gro til og flytte ut (til Ingrids smertelige indre sukk), og på jobb har den nye instituttlederen (som har MA i endringsledelse), varslet forandringer. Ingrid må gjøre noe drastisk for ikke å bli skjøvet over til Institutt for lærerutdanning, noe hun anser som døden.
Etter en uheldig hendelse med den nye bilen, blir Ingrid en hit i sosiale medier. Dermed er NRK på tråden og dører åpnes. Det får ikke hjelpe at de åpne dørene er basert på misforståelsen av at Ingrid er professor i kunsthistorie. Og har laget skrekkfilm. På toppen av alt inviterer Ingrids foreldre til 75-årsdag i Italia. Ingrid kunne ikke gledet seg mindre. Er det nå alt skal rakne for den energiske og elskelige vestlandsprofessoren?
Midtlivsgjørme
I den litterære søskenflokken plasserer Drangsholt seg i nærheten av Helga Flatland og Nina Lykke. Både Flatland og Drangsholt er kløppere til avkle kommunikasjonsmønstre i familien, særlig mellom foreldre og voksne barn, men også mellom voksne søsken. Flatland borrer dypere, hos Drangsholt er morsomhetene og de beske samtidskommentarene flere. I dette likner hun Lykke.
Akkurat sånn skal det gjøres
I årets bok føler Ingrid seg alene, særlig med frykten for forandringene som det å være midtveis i livet betyr. Hun er oppgitt over de aldrende, men umodne foreldrene, og bitter over at søsteren - som i Ingrids hode er «en litterær analfabet» og dessuten foreldrenes yndling - utgir bok. At ektemannen plutselig oppfører seg som en unnvikende dobbeltgjenger fra Østlandet, er også vondt. Her er en samtale mellom datteren Alva, ektemannen Bjørnar og Ingrids foreldre:
«- I morres sa pappa Oschlo, sa Alva med ansiktet vendt ned mot skjermen. - Sa du Oschlo? spurte pappa forbløffet. - Det kan du vel ikke ha gjort? stusset mamma. - Du er jo vestlending. - Jeg gjorde ikke det, protesterte Bjørnar. - Nei, det håper jeg virkelig ikke, sa mamma og gjorde en bevegelse som minnet vagt om korsets tegn.»
Strålende sommerlektyre
Drangsholts romaner er spesielle med sitt akademiske tilsnitt. Også årets roman er rik på litterære referanser, uten at det legger demper på det gode underholdningsnivået. Første halvdel av boka er riktignok hakket hvassere enn andre halvdel. Roma-turen med foreldrene bringer tankene lett inn på Flatlands «En morderne familie», og leseren skjønner omtrent hvordan det kommer til å ende.
Helt makeløs!
Underveis er det flust med intelligent moro. Særlig knyttet til språk og den familiære kommunikasjonen, som i Ingrids gjeng er temmelig spenstig. Samtalene spinner og springer på lattervekkende vis, mens den presist ringer inn samtida - enten det gjelder Some, aldersskam, kanselleringskultur, eller den generelle forflatningen i tida. «Winterferie» fanger på festlig vis den komiske og såre midtlivskavingen og er prima lektyre for sommeren.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger