- Norge ville ikke kunne gjort stor motstand mot Tyskland uten den omfattende etterretningen fra XU-agentene. Det er det ikke så mange som vet, sier journalist og forfatter Edda Espeland.
Vi kjenner historiene om modige motstandsmenn under andre verdenskrig. Menn som Max Manus, Gunnar Sønsteby og Martin Linge er blitt hedret med filmer, bøker, medaljer og har fått det meste av æren for Norges motstand mot Nazi-Tyskland.
Men det fantes en gruppe på 1500 agenter som var villige til å ofre livet for Norge under andre verdenskrig, agenter som de færreste kjenner til. Norges største og mest effektive etterretningsorganisasjon under krigen, XU, fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjener for sin innsats, mener Edda Espeland. Det har hun tenkt til å gjøre noe med, med boka «XU-agenter - humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten - tause i 50 år» som nå er ute.
Medlem av NS
Etterretningsorganisasjonen XU ble startet allerede i 1940, av to yrkesmilitære som så at det var et stort behov for etterretning. Agentene som ble rekruttert inn var sivile, de som satt i ledelsen, var alle akademikere. Det ble bestemt at organisasjonen skulle jobbe mest mulig selvstendig og av sikkerhetsmessige grunner ikke ha mer kontakt med Milorg enn nødvendig. De fikk også økonomisk og annen hjelp fra militærattacheen i Stockholm.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger