Norske Anne-Sofie Østvedt var hemmelig agent under andre verdenskrig:

Sov med pistol under puta

De var med på å redde Norge, men få vet noe som helst om XU-agentene.

GIKK UNDER JORDA: Bare 23 år gammel ble Anne-Sofie Østvedt nestleder i etteretningstjenesten XU. Livet hennes var preget av frykt for å bli oppdaget av nazistene. Hun sov med pistol under puta, dynamitt ved senga og oppbevarte giftampull i munnen. Foto: Pitch forlag
GIKK UNDER JORDA: Bare 23 år gammel ble Anne-Sofie Østvedt nestleder i etteretningstjenesten XU. Livet hennes var preget av frykt for å bli oppdaget av nazistene. Hun sov med pistol under puta, dynamitt ved senga og oppbevarte giftampull i munnen. Foto: Pitch forlag Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Norge ville ikke kunne gjort stor motstand mot Tyskland uten den omfattende etterretningen fra XU-agentene. Det er det ikke så mange som vet, sier journalist og forfatter Edda Espeland.

Vi kjenner historiene om modige motstandsmenn under andre verdenskrig. Menn som Max Manus, Gunnar Sønsteby og Martin Linge er blitt hedret med filmer, bøker, medaljer og har fått det meste av æren for Norges motstand mot Nazi-Tyskland.

Men det fantes en gruppe på 1500 agenter som var villige til å ofre livet for Norge under andre verdenskrig, agenter som de færreste kjenner til. Norges største og mest effektive etterretningsorganisasjon under krigen, XU, fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjener for sin innsats, mener Edda Espeland. Det har hun tenkt til å gjøre noe med, med boka «XU-agenter - humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten - tause i 50 år» som nå er ute.

Medlem av NS

Etterretningsorganisasjonen XU ble startet allerede i 1940, av to yrkesmilitære som så at det var et stort behov for etterretning. Agentene som ble rekruttert inn var sivile, de som satt i ledelsen, var alle akademikere. Det ble bestemt at organisasjonen skulle jobbe mest mulig selvstendig og av sikkerhetsmessige grunner ikke ha mer kontakt med Milorg enn nødvendig. De fikk også økonomisk og annen hjelp fra militærattacheen i Stockholm.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer