Historien om en kvinneskjebne som fram til nå har vært ukjent, har i Tore Renbergs hender blitt en mangfoldig og dramatisk beretning som trekker leseren inn fra første stund.
«Lungeflyteprøven» er en triumf av ei bok – og solid forankret i de historiske kildene. Bokas hovedperson er unge Anna Voigt fra Sachsen i Tyskland som i 1681 ble anklaget for å ha drept sitt nyfødte barn. Som en rød tråd i den drøyt 500 sider lange teksten, følger vi henne gjennom den omstendelige rettsprosessen. Selv om Renberg har valgt å skrive et konservativt, gammelmodig norsk med innslag av latin, blir historien aldri tung og kjedelig.
«Lungeflyteprøven»
Historisk roman
«Storslått om forbrytelse og straff i 1600-tallets Europa»
At Renberg ikke er redd for sterke virkemidler, merkes allerede i den innledende skildringen av hvordan en pukkelrygget dreng vekket 15 år gamle Annas begjær og gjorde henne gravid. Aller størst inntrykk gjør skildringene av fortvilte Annas skjebne, da truslene om fengsling og tortur blir til virkelighet. Inntil da har «Lungeflyteprøven» tatt leserne fra livfulle skildringer av hverdagslivets gleder og sorger, og ført oss ned i de mørkeste fangehull og frykteligste torturkamre i 1600-tallets Europa. Renbergs skildringer av redskapene og metodene som ble tatt i bruk for å tvinge fram en tilståelse, kan minne om Jens Bjørneboes beskrivelser i klassikeren «Kruttårnet». Er det mulig for den unge kvinnen å la være å tilstå å ha drept sitt barn og det som verre er, bare for å slippe unna skarpretterens klør?
Solid grep
Til forskjell fra Bjørneboe, forteller ikke Renberg ondskapens historie. Ved å blande diktning med detaljerte kildestudier, er han ute etter å forstå prosessen mot Anna og gi henne en stemme. I løpet av tida han har arbeidet med romanen, har han fått et solid grep om brytningen mellom tradisjon og teologisk dogmatisme på den ene siden og den gryende opplysningstida og moderne vitenskap på den andre. Selv for en leser med interesse for litteratur, filosofi og idéhistorie, er det mye å lære.
Ikke visste jeg at deler av Goethes «Faust» baserer seg på en faktisk historie om en av de siste henrettelsene av en så kalt barnemorderske. Viktigere er det likevel at «Lungeflyteprøven» gir noe så sjeldent som en detaljert og spennende beretning med innslag av essayistiske refleksjoner om tida det tok før nye tanker om mennesket, naturen og vitenskapen erstattet det gamle teologiske verdensbildet.
Hadde fortjent bedre
Rikt persongalleri
Det skyldes ikke minst det rike og varierte persongalleriet – de aller fleste basert på faktiske historiske personer. For Renberg gir ikke bare et inngående portrett av Anna Voigt og hennes velstående godseierforeldre, men også av Leipzigs embetsmenn, byens pastor og skarpretter. I sentrum står den unge, ambisiøse og fritenkende advokaten Christian Thomasius, som seinere ble forvist fra Leipzig og under sitt eksil var med på å grunnlegge universitetet i nabobyen Halle.
Med sin sans for tidas nye tanker, hadde Thomasius ikke annet enn forakt til overs for Leipzigs maktelite. Og det var angivelig for å utfordre den, at han valgte å forsvare Anna Voigt. Selv om saken mot henne ikke er kjent utenfor fagmiljøene, spiller den en helt sentral rolle i jussens historie. Når romanens jeg-forteller påpeker at den faktisk var starten på den moderne rettsmedisinens historie, har han sitt på det tørre: Det eneste stedet jeg har funnet Voigt-saken omtalt i norsk litteratur, er nettopp i en lærebok om rettsmedisin, som er – sammen med en imponerende rekke av tyske originalkilder – en av de få norske titlene i Renbergs litteraturliste.
Et dristig eksperiment
At Renberg har nedlagt et stort arbeid for å sette seg inn i tida, går også fram av hans detaljerte beskrivelse av hendelsen som er opphav til tittelen. Allerede i første kapittel møter vi stads- og landsfysikus Johannes Schreyer på vei til Leipzig. Under et stopp blir han oppsøkt av et bud fra en amtmann og beordret til å gjennomføre en obduksjon av spedbarnet som Anna skal ha født i hemmelighet og så drept og gravd ned i hagen.
Til forskjell fra amtmannen, er ikke Schreyer overbevist om at barnet ble drept. Under hans observasjoner og undersøkelser kommer det fram detaljer som kan tyde på at barnet var dødfødt. Schreyer fylles derfor av en trang og lyst til å gjennomføre et dristig eksperiment han bare har lest om og overvært ved en anledning: nemlig den såkalte lungeflyteprøven.
«Det var ikke sånn at lungeflyteprøven steg opp i ham helt av seg selv, nei, han hadde lest om dette eksperimentet, flere ganger de siste åra, med en egen interesse, en sånn grådig interesse som kunne komme over ham, jevnt og trutt.»
I lang tid hadde det vært kjent at fostre ikke puster i mors liv, men at det er først etter fødselen at lungene fylles med luft. Et dødfødt barns lunger synker som steiner om de legges i et kar med vann. Det gjør også spedbarnets lunger, og Schreyers rapport om lungeflyteprøve blir et viktig bevis i saken mot Anna Voigt.
Magisk
Pageturner
Med det store kildetilfanget kunne «Lungeflyteprøven» lett ha blitt en omstendelig beretning. Men Tore Renbergs språklige bilder blåser liv i de mange historiske kildene. Et eksempel er skildringen av legens syn av lungene under obduksjonen av spedbarnet:
«Lungene lå så fine på hver sin side av det hjelpeløse hjertet. Et bilde steg fram i Schreyer, det bildet han hadde fått for seg første gang han så noe slikt, for flere tiår siden: Det hele liknet en sommerfugl, en fremmedartet sommerfugl.»
Renberg har i sin første historiske roman greid å samle et stort kildemateriale til en pageturner om forbrytelse og straff. Innimellom kan det virke som om han har latt seg forføre av egne skildringer, ikke minst i de i overkant dvelende kapitlene om Schreyer og Thomasius innledningsvis. Og enkelte steder legger han ut svært tydelige ledetråder i frykt for at leseren skal gå seg vill i de historiske detaljene. Men snart løsner det hele i en forrykende og forbløffende historie om Anna Voigt.
«Lungeflyteprøven» er en svir av en lesefest som side for side øker i spenning, dramatikk og sterke skjebner.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger