BOK: Filmmagi hører selvsagt til når den drevne regiassistenten, klipperen og filmfotografen Catharina Wandrups barnebokdebuterer med «Søstrene Lumière. Stjerner over Tivoli». Men hvor blir det til slutt av den magien som karakterene selv besitter?
«Søstrene Lumiére: Stjerner over Tivoli»
Barnebok
«Hvor blir det av magien?»
Søstrene, og prinsessene, Lumière, Liv på tolv, Klara på elleve og Hjertia på sju, har tilbrakt et halvt år i menneskeriket Grim. I hui og hast ble de sendt fra Lamèredi, der de og de andre faeriene bor, og ennå har ingen faerispeidere hentet dem. Verken luminevner, luminessens, luminbeskjeder eller luminmineral ser ut til å hjelpe når de nå må finne veien hjem.
Nok av farer truer i Grim. Farlige Manovarer lusker i skogen, side om side med griske faerijegere, samtidig som en borgerkrig herjer. For ikke å glemme den endeløse konflikten mellom faerier og mennesker. Brukt til feil tid og på feil sted, vil søstrenes magiske evner avsløre dem. Det gjelder å forsvinne i mengden, noe som skal vise seg krevende. Og prinsessesøstrene vet at hjemme i Lamèredi tikker klokka ned til at en ny tronarving skal utnevnes, hvis ikke Liv kommer seg hjem. Det gjør det ikke lettere å holde hodet kaldt.
«Chicken nuggets»
Wandrup tar det didaktiske oppdraget som barnebokforfattergjerningen innebærer alvorlig. Søstrene vet, ut fra Venus’ posisjon på himmelen, hvilken retning de er på vei. Man veksler nemlig mellom å kalle planeten morgenstjernen og aftenstjernen, ut fra om den dukker opp før eller etter solnedgang. Hvorfor fugler kan stå på strømkabler uten å bli til «chicken nuggets», får en morsom forklaring, åpenbart, og franske gloser og latinske blomsternavn redegjøres for. En av de mer framtredende karakterene i boka er døv, og kommuniserer med de andre ved hjelp av tegnspråk. Nivået er tilpasset bokas målgruppe, som er lesere fra ni år og oppover.
Julekos for barna
Så spør jeg meg selv om det didaktiske trykket er med og uthuler det magiske universet. I et av de tidligste kapitlene åpner Liv notatboka si, og bokas tredjepersonsforteller oppgir hva som står i margen. Fonten er annerledes her, noe som kludrer med lesbarheten. Verre er det at oppramsingen av luminevnene Liv har notert seg, fratar fortellingen dens magi. Jeg får følelsen av å lese teorikapittelet i en avhandling.
Faerienes mangeartede evner kunne vært hakket bedre integrert i fortellingen, også med tanke på hvor lite evnene faktisk blir demonstrert i fortellingen. Fantasysjangeren spesielt er skadelidende av en slik «tell, don’t show»-stil.
Kreativ nerve
Det er mye uforløst potensial i Wandrups «Søstrene Lumière. Stjerner over Tivoli». Forfatteren fortjener utvilsomt ros for gode skildringer, og bokuniversets detaljer sier noe om hvilken kreativ nerve forfatteren besitter. Bokas dagsaktuelle temaer, for eksempel nasjonale fortellingers splittende virkning og farer ved overvåking, gjør den også verdt å presentere for unge lesere.
Julehefter: Én historie gjør inntrykk
Bokas slutt er dessverre et så stort antiklimaks at den vanskelig lar seg rettferdiggjøre uten en oppfølger. Men ikke bare derfor vil jeg se ei bok til i samme univers fra Wandrups hånd. Forfatteren har, tross bokas skavanker, gjort meg sulten på mer.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger