Anmeldelse: Susan Cain «Bittersøt. Hvordan sorg og lengsel kan gjøre oss rikere»

Svimlende om sorg

Susan Cain snakker med forskere, kunstnere og forretningsfolk om følelser og stiller spørsmålet: Hva gjør vi med alle våre lengsler?

SUKSESS: Susan Cains forrige bok, om introvert styrke, ble en gigantisk suksess og lå sju år på New York Times’ bestselgerliste. Nå har den amerikanske forfatteren skrevet seg fri fra forfedrenes smerte. Foto: Aaron Fedor
SUKSESS: Susan Cains forrige bok, om introvert styrke, ble en gigantisk suksess og lå sju år på New York Times’ bestselgerliste. Nå har den amerikanske forfatteren skrevet seg fri fra forfedrenes smerte. Foto: Aaron Fedor Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Susan Cain ble verdensberømt for boka «Quiet. The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking» som kom i 2012. I hele sju år ble boka liggende på New York Times’ bestselgerliste. I «Stille. Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke», som boka heter på norsk, problematiserer Cain det hun mener er samfunnets belønning av de ekstroverte og utadvendte egenskapene. Boka var uhyre interessant lesning.

«Bittersøt. Hvordan sorg og lengsel kan gjøre oss rikere»

Susan Cain

Sakprosa

Forlag: Pax
Oversetter: Lene Stokseth
Utgivelsesår: 2022

«Svimlende og sympatisk om følelsenes kraft.»
Se alle anmeldelser

Årets «Bittersøt. Hvordan sorg og lengsel kan gjøre oss rikere», er både beslektet og annerledes. Den rommer historiefortelling, samtaler, forskning og biter av Cains personlige liv. Også her handler det om sinnelag, men mest om erfaringer, og om muligheten til å omforme lengsler og smerte til noe konstruktivt. Cain skriver: «Denne tanken – om å forvandle sorg til kreativitet, transcendens og kjærlighet – er kjernen i denne boka».

Selv om «Bittersøt» presenterer mye forskning, er boka også preget av at «det åndelige instinktet» i Caine våkner underveis i arbeidet. Det kan være litt krevende for skeptikerne blant oss, men her er vi lesere forskjellige. Cains utgangspunkt for å skrive boka, er undringen over at hun blir oppløftet av trist musikk.

Vemod og kunst

Det ansporer den tidligere advokaten til å studere, ikke bare hva kunstopplevelser gjør med oss, men til å undersøke hva lengsel, vemod og tristhet er: Hvilken sammenheng er det mellom vemod og kunst? Hvilken betydning har de triste følelsene i et samfunn, og hvordan kan vi bruke dem kreativt?

Tematilfanget er svimlende. Cain trekker tråder fra de gamle grekernes ideer om fire sinnelag (melankolsk/trist, sangvinsk/glad, kolerisk/aggressiv og flegmatisk/rolig), til synet på lengsel og lidelse i populærkultur og religiøse/åndelige tradisjoner, videre til «positivitetstyranniet» i det amerikanske samfunnet, der det sangvinsk-koleriske bejubles, før hun avslutter med dødsfobi og nedarvet sorg.

En rekke forskere - nevrologer, psykologer og psykiatere - kommer til orde når Cain leter etter svar. Hun lærer at følelsenes hensikt er å knytte oss sammen, og at sorg er best til å gjøre akkurat det: «Frykten sørger for at du er trygg. Sinne beskytter deg mot å bli utnyttet. Og Sorg – hva gjør Sorg?», undrer Caine. «Sorg utløser medfølelse. Sorg fører folk sammen.» Noe av bokas hensikt er nettopp å vise hvordan følelser med mørkere valør kan forvandles til noe fint. Det bitre i livet kan gjøres til noe søtt eller vakkert.

Forholdet til moren

Cain studerer også hvordan forskernes egne erfaringer og tap har vært drivere for hvor de er i dag, hvordan kjente kunstnere har vært formet av tragedier, og hvordan hun selv – sterkt preget av et komplisert forhold til moren – har mye tristhet i seg. Slik er «Bittersøtt» både ei samtalebok, ei populærvitenskapelig bok, og en personlig beretning med snev av selvhjelpsbok. Flere råd gis for å omforme smerten; ved å finne kunstnerisk utløp, hjelpe andre og så videre.

Mens «Stille» framsto som nybrottsarbeid, er årets bok en mer blandet opplevelse: Begrepene Cain bruker kunne vært klarere definert. Bittersødme, vemod, melankoli og lengsel brukes om hverandre, i alle fall i oversettelsen. At en del stoff framstår som selvsagt, og slagordaktige formuleringer av typen «kraften i bedrøvelse forener oss», «lengsel er veien til tilhørighet», «Vi bør akseptere vår partners utilstrekkelighet», hjelper ikke. En viss skepsis vekker også formidlingsetikken:

Én ting er at Cain beskriver intervjuobjektene utseendemessig. En filmskaper er «ulenkelig med langt ansikt, hvorav halvparten består av panna. Selv tennene hans er lange […] rene bønnestenglene i tennenes verden». En annen ting er at flere av forskerne er/blir hennes venner. Når Cain har vært på psykologvenninnens workshop og skriver at «talløse mennesker» «erklærer at den var mer verdifull for dem enn noe de har brukt tid på før», skurrer det. Sikkert fint for venninnens storselgende konsept at den millionselgende forfattervenninnen skriver dette.

Tristhetens røtter

Litt færre workshops og konferanser med forskere og guruer, hadde gitt mer plass til det siste, spennende kapittelet. Her ser Caine på epigenetikkens spørsmål: Kan sorg påvirke kroppen på cellenivå og videreføres fra generasjon til generasjon?

Caine har forfedre dypt preget av holocaust og undrer om tristheten hennes har røtter der. Med «Bittersøt» skriver hun seg fri fra smerte, mener Cain, som framsnakker tapene og lengslene våre. De er «kraft i forkledning». Som en av psykiaterne i boka sier; «få mennesker vokser på suksess. Folk vokser på nederlag. De vokser på motstand. De vokser på smerte».

«Bittersøt. Hvordan sorg og lengsel kan gjøre oss rikere»

Kjøp boken

Susan Cain ««Bittersøt. Hvordan sorg og lengsel kan gjøre oss rikere»»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer