Jonetta Hågsnes er livredd. Hun står på sykehuset og venter på legen, overbevist om at han kommer med en beskjed om at hennes sønn Ragnar er død. Men da legen kommer, sier han kort at sønnen har det fint. Han hadde en promille på 3, 1, er nå pumpet og kan reise hjem. En rasende Jonetta får Ragnar inn i bilen, og de to kjører tilbake til den avsidesliggende hytta der de har noen ukers sommerferie.

«Hun studerte ham, hvordan svetten fuktet tinningene, hvordan panneluggen lå ned over det ene øyet, hun forsøkte å si til seg selv at dette mennesket skulle hun elske, og hun gjorde jo det også, hun bare elsket ikke at det klamret seg, at det boret seg inn i henne, at dette mennesket fikk henne til å miste pusten. Hun ville ha en uke alene her på hytta.»

Nisse på lasset

Hva gjør en desperat mor når sønnen på tjuefem bare blir boende hjemme, uten jobb og penger og en plan i livet? En voksen mann som er like krevende og mutt og utakknemlig og lat som en tenåring. Og som attpåtil, når hans utslitte mor Jonetta skal ha noen etterlengtede ferieuker på hytta si, blir med som en nisse på lasset og insisterer på å få det beste soverommet der han ligger og drikker, onanerer og sover. Om han da ikke labber ut i stua, grynter noen uforskammede ord til moren, og setter seg i den beste stolen og slår på et tv-program Jonetta avskyr.