BOK: Å kunne skrive skildringer som virkelig driver fortellingen framover, er få forunt. Sunniva Lye Axelsen er da heller ingen ordinær forfatter, og «Invictus» ingen ordinær roman.

Invictus, som er latin for «uerobret» eller «uovervinnelig», er et godt ord på blokka – gjerne kalt Slottet – boka dreier seg om. Miljøpatruljen, blokkas administrasjon, «som spiser LSD til frokost og ikke vet hvordan man åpner en postkasse», holder til i første etasje, i andre og tredje bor minstepensjonistene, fjerde huser narkomane, i femte til sjuende driver ei ullen gruppe hærverk, mens alkoholikerne holder til i niende til tolvte. Øverst bor også Hugo Nørve, selvoppnevnt vaktmester i blokka til klagesaken hans i kommunen blir behandlet og han får leiligheten sin tilbake.

Piller svelges

Små reparasjoner, rettferdig fordeling av ovner på hyblene, nye malingsstrøk og flytting av døde kropper ut av blokka, det aller meste havner i Hugos fang – også fortellerstemmen. Blokka er så å si glemt av kommunen. Beboerne klarer seg selv. Ukene går sin vante gang; piller svelges, krangler oppstår, dugnadsånden fortsetter å forvitre. Så får Hugo en telefon av Helena fra tv-programmet «Innsjekk». Hun vil til blokka hans og filme.