BOK: «Boka er kjempegod, men kan den ha en annen handling?» Det var svaret John Ajvide Lindquist fikk da han på bestilling leverte manus til det som skulle blitt den sjuende boka i Millenium-serien til avdøde Stieg Larsson. Larsson rakk bare å skrive tre bind om det etter hvert verdensberømte paret Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. De tre neste i serien ble skrevet av David Lagercrantz, som delvis surfet på Larssons suksess, inntil John Ajvide Lindquist ble bedt om å skrive ei sjuende bok.
«Skriften i vannet – Blodstormen 1»
Krim
«Stilig krim med Lisbeth Salander i mannlig utgave»
Han ble altså refusert og oppdraget gikk til Karin Smirnoff. Hennes «Havørnenes skrik» (2022) var etter min mening nesten pinlig svak, og det er ubegripelig for meg at de kan ha valgt Smirnoff framfor Lindquist. Han får i hvert fall en søt og blodig hevn med denne stilige krimmen, der han både harselerer over forlagets avslag, men også skaper sin egen versjon av Salander og Blomkvist.
Idyllisk start
Selve plottet starter på idyllisk vis i Stockholmskjærgården på midtsommeraften. Den styrtrike forretningsmannen Oluf Helander har fest for sine venner. En båt kommer rundt sundet og to maskerte menn hopper i land. De plaffer ned samtlige festdeltakere og etterlater et forferdelig blodbad. Det finnes én overlevende. Den vettskremte datteren til Helander. Hun er en opprørsk tenåring som lever av å legge ut dyremishandlingsvidoer på YouTube. Nå tar hun video av hendelsen.
Parodisk
Tilfelle vil at Oluf er hyttenabo til krimforfatteren Julia Malmros. Julia er en av Sveriges mest kjente krimforfattere, og er blitt spurt om å skrive en oppfølger til Stieg Larssons Milleniumsserie. Hun får avslag på samme måte som Lindquist – med beskjed om å forandre på handlingen. Nå er hun på hytta med unge Kim Ribbing, som hjalp henne med research til boka. Kim er en ekstremt nevrotisk datafreak, dekket med tatoveringer og arr som synes å stamme fra tortur. Han bruker all sin tid på å kartlegge barnemishandling og pedofili på darkweb.
De to hører skuddene, og drar til nabohytta der likene ligger strødd. Julia og Kim starter sin egen etterforskning, og havner blant annet i Norge med oljefolk, mangemilliardærer og en forsvunnet marinbiolog, som et halvt år tidligere ble funnet i en reketrål.
Appetittvekkende
John Ajvide Lindquist er en eksentrisk forfatter og en fantastisk historieforteller. Han var opprinnelig tryllekunstner, og har siden skrevet skrekkromaner. Min yndling er hans magiske og grufulle selvbiografi «Bevegelsen» (2017). «Skriften i vannet» skal være Lindquists første rene krim, og han har lykkes. Ikke bare med de mange hintene til Stieg Larsson, som gjør dette til en humoristisk metaroman. Men også med selve plottet, som etter hvert skal bli både omfattende og farlig. Lindquist har en gravalvorlig humor som gjør krimmen appetittvekkende og tunglett.
Helt makeløs!
En observant leser vil oppdage at Julia og Kim har påfallende likheter med Salander og Blomkvist, det er bare kjønnene som er byttet om. I likhet med Salander har også Kim sitt å stri med: En helvetes barndom der foreldrene mer eller mindre selger ham til hans styrtrike, men totalt perverse og sadistiske bestefar. Legg til at det også finnes en skrudd psykiater som gjorde Kims barndom til et helvete, og som nå gjerne slår kloa i Helanders datter – så er parallellen til Salander nesten parodisk.
«Skriften i vannet» skal være første bok i en planlagt trilogi som har fått navnet «Blodstormen». Jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette var tøffe greier.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger