Anmeldelse: Arve Hansen «Ukraina»

Tenker nytt om krigen

Hvorfor har Vladimirs Putins invasjon av Ukraina ført til at russiske styrker har lidd store tap og gått seg fast i en hengemyr?

MOTSTAND: Arve Hansen har skrevet ei viktig bok om ukrainsk motstandskamp. Verden over viste mennesker sin støtte for Ukraina på landets uavhengighetsdag 24. august. Foto: NTB
MOTSTAND: Arve Hansen har skrevet ei viktig bok om ukrainsk motstandskamp. Verden over viste mennesker sin støtte for Ukraina på landets uavhengighetsdag 24. august. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Denne uka var det seks måneder siden Russland invaderte Ukraina, og Arve Hansen kommer med et ytterst aktuelt og også overraskende svar på hva som skjedde i sin rykende ferske bok «Ukraina». For den som ønsker å lese en samlet framstilling av landets historie og krigen, er det ikke vanskelig å anbefale boka.

«Ukraina - Historiene. Menneskene. Krigen»

Arve Hansen

Sakprosa

Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2022

«Nytenkende og spennende om Ukraina.»
Se alle anmeldelser

For til tross for vaklende preposisjonsbruk, kommer Hansen med et svært interessant svar på spørsmålet. Den viktigste grunnen, hevder han, er den særegne ukrainske motstandskampen. Med sin flate struktur, brede folkelige mobilisering og bruk av moderne teknologi har de greid å stå imot den russiske overmakten.

Krig og dugnad

Hansen har forsket på urbanisme, protestbevegelser og motstandskultur i Ukraina, Belarus og Russland, og arbeider nå ved Den norske Helsingforskomité. I likhet med mange andre forskere, går heller ikke Hansen rett på sak.

I boka forteller han i stedet Ukrainas historie fra de første bosettingene på 400-tallet og fram til i dag. Det er først i det nest siste kapitlet, med den overraskende tittelen «Krig og dugnad», han kommer med sin analyse av den uoversiktlige og dramatiske situasjonen landet er kastet ut i. Etter å ha tatt for seg den vanlige smørbrødlista av årsakene til at invasjonen ikke har lykkes, skriver han: «Den største utfordringen for Kreml har likevel vært den ukrainske motstanden», før han siterer en ukrainsk skuespiller som sammenlikner den med ei maurtue.

FORFATTER: Arve Hansen er rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité og Ukraina-ekspert, blant annet for NRK. Han har bodd fem år i Kyiv. Foto: Kagge
FORFATTER: Arve Hansen er rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité og Ukraina-ekspert, blant annet for NRK. Han har bodd fem år i Kyiv. Foto: Kagge Vis mer

Som leser skulle jeg ønske han hadde omtalt hvilken betydning denne formen for motstandskamp har hatt under krigen, tidligere. Det ville gjort det lettere å forstå hans interessante, men svært detaljerte kapitler om alle de tidligere protestdemonstrasjonene på Majdanplassen i sentrum av Kyiv. For det er i Oransjerevolusjonen i 2004 og ikke minst Verdighetsrevolusjonen i 2014 at han finner forløperne til dagens motstandskamp.

Folkelig motstand

Verdighetsrevolusjonen førte ikke bare til presidentens fall og Russlands annektering av Krym. På fint vis får Hansen også fram hvordan den folkelige mobiliseringen blir videreført i dag.

Den historiske parallellen gir grunn til optimisme. For selv om opprørspolitiet ble satt inn for å slå ned demonstrasjonene med det resultat at hundre mennesker ble drept, tiltok protestene i styrke. I løpet av noen måneder utviklet de seg til presidentens fall og en politisk revolusjon. «Majdan kan derfor oppfattes som mer enn bare et fysisk sted. For enkelte ukrainere var Majdan en aksjonsform eller en måte å reagere på.» Ja, Hansen bruker til og med ordet «dugnad» for å gi et bilde av denne aksjonsformen. Og det er denne aksjonsformen som har fortsatt under den russiske invasjonen og drevet de russiske styrkene tilbake gang på gang.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er perspektiver som utvider vår forståelse av krigen. Den handler ikke bare om Russlands behov for havner, gass og storpolitikk. Den handler i like stor grad om folkelige motstand mot en invasjonshær. Hvorvidt ordet «dugnad» er den mest presise betegnelsen på kamp, overlater jeg til ekspertene å diskutere.

Historie som våpen

Avslutningsvis påpeker Hansen at han har ønsket å fortelle landets historie, og ikke bare se det i lys av Russland. Det er antakelig derfor han begynner med å fortelle om hvordan Kyiv ble et handelssenter allerede på 400-tallet – lenge før Moskva. Også i kapitlet om annekteringen av Krym, avbryter han sin redegjørelse for å skildre halvøyas historie.

Ved flere anledninger sammenlikner han Majdanplassen med torgets funksjon i antikkens Aten og tinget i Vikingtiden. Ikke bare kommer disse historiske sveipene litt overraskende på leseren, men jeg er usikker på hvor godt de treffer. Torget i Aten er da ikke kjent for å ha skapt motstandskamp, men filosofiske diskusjoner?

HELTEN: President Volodymyr Zelenskyj. Foto: NTB
HELTEN: President Volodymyr Zelenskyj. Foto: NTB Vis mer

Jeg skulle derfor ønske at han i stedet hadde diskutert ukrainsk historieskriving i lys av Putins essay «Om den historiske enheten til russerne og ukrainerne», som han nevner, og talen han holdt i forkant av invasjonen. Da ville han i større grad ha fått fram at konflikten ikke bare utspiller seg mellom stridende soldatene og folkelig motstand, men også blant ideologer, historikere og politikere.

Men for all del – «Ukraina» er ei bok full av dramatikk som kaster nytt lys over ukrainernes heltemodige motstandskamp.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer