BOK: Sylo Taraku i tankesmia Agenda er blitt et kjent ansikt i norsk samfunnsdebatt. Han er statsviter og medlem i regjeringens Ekstremismekommisjon og i Mannsutvalget.

Han er også kosovoalbaner og vokste opp i det tidligere Jugoslavia, et land med seks konstitusjonelle republikker samt to sjølstyrte provinser. En av disse var Kosovo. Jugoslavia ble som kjent splittet opp gjennom blodige kriger under mesteparten av 1990-tallet, noe som kulminerte med den vestligstøttede Kosovo-krigen i 1999.

Taraku kom til Norge som flyktning i 1991, og reiste som utsending for Helsingforskomiteen og NOAS jevnlig til Kosovo og de andre tidligere delene av Jugoslavia under store deler av nittitallet og tiåret etter.

«Krigens kontinent. Europa etter den kalde krigen»

Sylo Taraku

Sakprosa

Forlag: Res Publica

Utgivelsesår: 2023

---

«Stilen er sober, og boka tidvis personlig.»

Se alle anmeldelser

«Myk» diktator

Taraku har delt «Krigens kontinent, Europa etter den kalde krigen» i to; Jugoslavias oppløsning og tragedie, og krigene etter Sovjetunionens fall.

Forfatteren tar oss først med til Jugoslavia, der presidenten og kommunisten Josip Broz Tito, etter å ha brutt med Stalin etter 2. verdenskrig, styrte som en «myk» diktator. Han var stort sett populær og ønsket Jugoslavia som ett land, der denne enheten trumfet etnisitet, nasjonalisme og religion.

Da Tito døde i 1980, sørget etterfølgerne for at det brøt ut kaos – og til slutt krig.

Med skarp penn skildrer Taraku det som skjedde fram til Dayton-avtalen i 1995, da Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska ble etablert. Den var dømt til å mislykkes, men forfatteren er også opptatt av at verdenssamfunnet glemte Kosovo det året. Det måtte en serbisk invasjon, NATO-bombing av Serbia og NATO-styrker på bakken til før endelig Kosovo kunne erklære seg som selvstendig i 2008.

Putin advarte

Bokas del om Russland konsentrerer seg om krigene i Tsjetsjenia, Georgia og invasjonen av Ukraina. Når det gjelder Vladimir Putins annektering av Krim i 2014 og den brutale invasjonen i februar i fjor, minner forfatteren om at Putin allerede i 2008 advarte NATO om at det ville få store konsekvenser om Ukraina ble med i den vestlige forsvarsalliansen.

Munchs ukjente side

Gjennom intervjuer og tilstedeværelse kommer vi tett på det som skjedde i Ukraina før krigen, med nyanser man i dag har lett for å overse.

Det er ikke bare med skarpe analyser og hjerteskjærende øyenvitneskildringer forfatteren tar oss gjennom tre tiår med konflikter i det østlige Europa. Stilen er sober, og boka tidvis personlig, som når Taraku skriver om den gangen han som seksåring var til stede da Tito besøkte fødebyen hans Peja, og om da han deltok i de første uavhengighetsdemonstrasjonene for Kosovo i 1989.

Overgrep

Som kosovoalbaner er det selvfølgelig ikke lett å framstå objektiv, men Taraku klarer dette i stor grad. Jeg savner imidlertid noe om overgrepene som mange kosovoalbanere begikk mot serbere som bodde blant dem etter tusenårsskiftet. Dette var lokale overgrep som Dagbladet var med på å dokumentere.

En stor styrke ved boka er parallellene forfatteren trekker mellom krigene på Balkan som oppsto under Jugoslavias fall, og Russlands kriger som kom etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Taraku ser blant annet flere likheter med det som skjedde i Tsjetsjenia og Kosovo for rundt tjue år siden. Og ikke minst slår han fast at russerne ser på Ukrainas hovedstad Kyiv som sin vugge, slik serberne ser Kosovo som sin.

Ei bok vel verdt å lese.

Elsker denne!