BOK: Italias litterære superstjerne Elena Ferrante har holdt tre «Umberto Eco-forelesninger». De er nå samlet i ei knøttlita bok, sammen med et komplekst og tankevekkende essay om Dantes relasjon til den forvandlede Beatrice. Forelesning? vil du kanskje spørre deg – Ferrante er da et psevdonym, en hemmelighet?

Ja, og derfor ble forelesningene lest opp av en skuespillere. Ferrante er konsekvent i sitt maskespill, men det drypper stadig små hint om hvem hun kan være bak det oppdiktede navnet. For de hardt interesserte er det artig å se hvor nøye hun er med å navngi oversetterne i den løpende teksten for alle tekststedene hun siterer. Slikt er høyst uvanlig. I den norske utgaven er dette klokt nok satt ned i fotnotene, med den tilsvarende norske oversetterens navn.

Oversetteren

Hvorfor er det interessant for ferrantologene? Jo, fordi den mest plausible teorien om Ferrantes egentlige identitet peker mot en høyt skattet oversetter for det samme lille forlaget E/O som har tjent seg søkkrikt på hennes produksjon. For meg, som også er oversetter av legning, er dette spesielt gledelig. Det hever oppmerksomheten om litteraturens faktiske materie. I denne boka passer det ekstra godt.