Anmeldelse: Elena Ferrante «Innanfor margane»

Til tider strålende

Elena Ferrante gir spennende hint om litterær metode i ei bitte liten bok.

LESEGLEDE: Elena Ferrantes nyeste bok handler om gleden ved å lese og skrive. Bildet er hentet fra filmatiseringen av Ferrantes boksuksess «Mi briljante venninne» i Napoli. Foto: NTB
LESEGLEDE: Elena Ferrantes nyeste bok handler om gleden ved å lese og skrive. Bildet er hentet fra filmatiseringen av Ferrantes boksuksess «Mi briljante venninne» i Napoli. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Italias litterære superstjerne Elena Ferrante har holdt tre «Umberto Eco-forelesninger». De er nå samlet i ei knøttlita bok, sammen med et komplekst og tankevekkende essay om Dantes relasjon til den forvandlede Beatrice. Forelesning? vil du kanskje spørre deg – Ferrante er da et psevdonym, en hemmelighet?

«Innanfor margane»

Elena Ferrante

Sakprosa

Forlag: Samlaget
Oversetter: Kristin Sørsdal
Utgivelsesår: 2022

«Sterkt, oppklarende og djervt – til tider strålende.»
Se alle anmeldelser

Ja, og derfor ble forelesningene lest opp av en skuespillere. Ferrante er konsekvent i sitt maskespill, men det drypper stadig små hint om hvem hun kan være bak det oppdiktede navnet. For de hardt interesserte er det artig å se hvor nøye hun er med å navngi oversetterne i den løpende teksten for alle tekststedene hun siterer. Slikt er høyst uvanlig. I den norske utgaven er dette klokt nok satt ned i fotnotene, med den tilsvarende norske oversetterens navn.

Oversetteren

Hvorfor er det interessant for ferrantologene? Jo, fordi den mest plausible teorien om Ferrantes egentlige identitet peker mot en høyt skattet oversetter for det samme lille forlaget E/O som har tjent seg søkkrikt på hennes produksjon. For meg, som også er oversetter av legning, er dette spesielt gledelig. Det hever oppmerksomheten om litteraturens faktiske materie. I denne boka passer det ekstra godt.

For det er nettopp de sylskarpe lesningene av passasjer fra diktere som Dante, Dostojevskij, Gaspara Stampa, Gertrude Stein, Italo Svevo, Emily Dickinson og mange andre, som røper Ferrantes brede og reflekterte utsyn over litteraturen. Hennes utlegninger av det spesifikt kvinnelige i skrivemåten og hvordan hun manøvrerte seg fram til å forstå at hun i utgangspunktet var produkt av mannlig skrift, er godt å lese. Resonnementene er sterke, oppklarende og djerve. Passasjene om «den nødvendige andre», er strålende.

Terning 4

Når jeg likevel ender med å sette 4 på terningen, skyldes det at jeg vanskelig kan anbefale boka som «denne bare MÅ du lese!». Det er noe med oversettelser av bøker som i stor grad handler om språk, der ords betydning og sitert litteratur drøftes, som gjør dem lett ubegripelige, på store og små måter.

Dette er et omfattende studium verdt, men et eksempel fra boka kan peke mot hva jeg tenker på. Kapittel to heter «Akvamarin» og dette viser til en ring moren hadde på fingeren med en «akvamarinstein» som skinner himmelblått og så videre. Mange vet kanskje hvordan en slik stein ser ut – færre ser nok ordets metaforiske dybde: Acqua = vann, marina = (noe med) hav.

TURKIS: Saltvannssteinen akvamarin. Foto: NTB
TURKIS: Saltvannssteinen akvamarin. Foto: NTB Vis mer

Turkis vann

Det er altså en saltvannsstein, men det kan man ikke si på norsk, fordi saltvannet her til lands ikke er turkis som i Napoli. Dermed faller det store spennet mellom det himmelske blå («celeste») og den dype sjøen lett sammen. Dette er naturligvis ikke en defekt ved Kristin Sørsdals utmerkede oversettelse. Det er bare sånt som må skje når temaet i den oversatte boka er språket selv.

Dessuten er Ferrantes briljante tanker om litterær metode, jegets plass i teksten, bakgrunnene for hennes bøkers form, såpass spesifikke, smale, og sterkt knyttet til den italienske litterære tradisjonen, at min erfaring som formidler av italienske realiteter, tilsier at innholdet kan være hardt å gripe for de aller fleste. Heller enn å utgi en slik oversettelse burde noen få Dag Solstad til å skrive like innsiktsfullt om sine metoder og persongallerier.

Du MÅ altså ikke lese denne. Men – det er vel verdt å prøve!

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer