BOK: 12. september er det verdenslansering av biografien «Elon Musk», ført i pennen av Walter Isaacson. Men allerede nå kommer oppsiktsvekkende detaljer om milliardæren Musk (52) fram, i et lengre utdrag publisert i The Sunday Times. Her beskrives blant annet Musks oppkjøp av Twitter, tjenesten som milliardæren nå som kjent har omdøpt til X.
Ifølge boka møtte Musk daværende administrerende direktør for Twitter, Parag Agrawal, i hemmelighet i mars 2022 - flere måneder før han overtok selskapet for svimlende 44 milliarder dollar (rundt 470 milliarder kroner etter dagens kurs).
Det var da blitt kjent at Musk hadde begynt å kjøpe Twitter-aksjer. Ifølge boka var det Musk som kontaktet Agrawal.
De bestemte seg for et hemmelig møte sammen med Twitters styreleder Bret Taylor 31. mars.
Musk likte Agrawal, og beskrev ham etter møtet som «a really nice guy» - en skikkelig hyggelig fyr.
Men akkurat det at han var en grei fyr var problemet, skriver Isaacson: Et av Musks mottoer er at sjefer ikke skal prøve å bli likt.
- Det Twitter trenger, er en ildsprutende drage. Og Parag er ikke det, sa Musk etter møtet med Agrawal, ifølge boka.

Som kjent ble det starten på et turbulent forhold - som endte med at Musk sparket Agrawal og flere andre sjefer.
Avvist av datteren
Det var flere som var overrasket da Elon Musk valgte å gå inn i Twitter, nå X. Våren 2022 gikk alt på skinner for gründeren, ifølge boka: Tesla-aksjen hadde steget femten ganger på fem år, og var verdt mer enn de ni største bilselskapene etter Tesla til sammen. Romfartsselskapet hans SpaceX hadde gjennomført en rekke vellykkede oppskytninger, og Starlink-satellittene hans hadde nettopp lyktes i å skape et privateid internett, som ga tilkobling til 500 000 abonnenter i 40 land, inkludert Ukraina.

Spår Murdochs fall: - Ingen vil si det
Så hvorfor valgte han å kjøpe Twitter? Til Shivon Zilis, som styrer selskapet hans Neuralink og er mor til to av barna hans, skal Musk ha gitt uttrykk for at han ikke klarte å slappe av. Han sammenliknet det med å gamble:
- Jeg antar at jeg alltid har ønsket å skyve sjetongene mine tilbake på bordet eller spille neste nivå av spillet, sa Musk ifølge boka.
Men forfatter Isaacson lanserer også en dypt personlig grunn for at Elon Musk ønsket kontroll over Twitter. Musk var bekymret for det han omtalte som et «woke-virus» som infiserte USA - altså at politisk korrekte holdninger tok over landet.
Skiftet kjønn
Ifølge boka var Musks skepsis mot alt «woke» knyttet til valget som et av barna hans tok. I juni 2022 ble det kjent at Musks 18 år gamle barn, tidligere kalt Xavier Alexander Musk, ønsket å bli omtalt som kvinne og hete Vivian Jenna Wilson, skrev BBC.
Da Musk først fikk vite om kjønnsskiftet, var han positiv, ifølge boka. Men så ble datteren en innbitt marxist og brøt all kontakt med faren, skriver Isaacson, som siterer Musk slik:
- Hun gikk lenger enn sosialisme, til å bli fullt ut kommunist og tro at alle rike er onde.

En triumf!
Han legger til at han har forsøkt å nærme seg datteren, men at hun ikke vil bruke tid sammen med ham. Da datteren søkte om endre navn og kjønn, sa hun at hun ikke lenger ønsker «å være i slekt med min biologiske far på noen måte eller i noen form», skrev BBC.
Bruddet med datteren skal ifølge biografien ha vært det tyngste Musk har opplevd siden han mistet sitt førstefødte sønn Nevada i krybbedød i 2002. Han har nå ni barn som lever, med tre forskjellige mødre.
Milliardæren mente bruddet med datteren delvis skyldtes ideologien til den progressive skolen hun gikk på i Los Angeles.
Han mente at Twitter også hadde blitt infisert av en liknende «woke» tankegang, som undertrykte høyreorienterte og anti-etablissementsstemmer, skriver Isaacson.
Fulgte i to år
Forfatteren har fått lov til å fotfølge Musk overalt i to år, skriver forlaget Cappelen Damm, som utgir boka på norsk.
Isaacson deltok på møter og inspiserte fabrikkene sammen med Musk. I tillegg brukte han timevis på å intervjue Musk selv, familien hans, venner, kolleger og motstandere.
- Resultatet er denne avslørende historien fra innsida, full av fantastiske fortellinger om triumfer og kaos som tar opp spørsmålet: Er demonene som driver Musk, også det som kreves for å drive fram innovasjon og framskritt, spør forlaget.