BOK: I 2001 kom Grethe Nestor med sin første roman, «Kryp». Åpningssetningen er minneverdig: «Jeg hater menn som sover.» I et lanseringsintervju sa forfatteren da at hun først hadde tenkt å la hovedpersonen Lise «ta livet av alle krypene som omga henne», men at hun i stedet valgte å skrive en «troverdig roman».
Nå, 22 år etter, og 18 år etter forrige roman, er troverdigheten langt på vei sløyfet til fordel for slike mord. Forlaget presenterer årets «Trigger Warning» som «en samling korte krimfortellinger». Og sant nok, de fleste av de i alt 18 tekstene (fordelt over mindre enn 120 sider) handler på en eller annen måte om forbrytelser, men de færreste av dem er bygd opp rundt den klassiske kriminaletterforskning. Og i noen er det kriminelle ganske fraværende.
Inn i sin tid
I boka spiller Grethe Nestor ofte på det dagsaktuelle. Og det er da hun treffer best. Tekst nummer to er etter mitt syn bokas høydepunkt. Her har hovedpersonen, kalt @veganine, begynt å kunne leve av den «helveganske livsstilsbloggen» sin. Da bønnemosen hun har lagd, blir lagt i en «lys blålilla Iittala-skål (Bakeren og Kokken)», og vi ellers hører om slikt som «det nye, instavennlige kjøkkenbordet» hennes, tar Nestor noe av samtidas kretsing rundt merkevarer og delingskultur på kornet. Ja, jeg vil betegne åpningen av denne boka som en pangstart. Men nivået dabber av etter hvert.
«Trigger Warning»
Krim
«En hipp og ungdommelig bok, som bare tidvis virkelig funker.»
Den siste teksten i boka, med tittelen «Epilog», består av bare én setning: «Jeg ser så sint ut når jeg bruker punktum.»
Absolutt en grei vittighet: Som kjent synes kidsa at enhver skriftlig meddelelse krever ett eller flere smilefjes, og at punktum er et hardt og urovekkende tegn.
Vondt å lese
Litterær humor
I «Trigger Warning» befinner vi oss til tider i et moderne digitalt univers, uten at dette universet blir gjenstand for særlig originale observasjoner. Snarere virker det som om forfatterens hovedpoeng er å være humoristisk. Og noen steder fungerer det helt ok, som her:
«Hvor var jeg? Jo! Tinder, ja. Jeg lagde egentlig en profil bare for å kunne avvise folk. Menn, altså. Alle menn, unge, gamle, stygge, pene, smarte menn, idioter hele gjengen, det var en veldig fin måte å starte dagen på. Jeg drakk den første caffè latten og sveipet dem vekk, en etter en.»
En parodi på åpningen av Albert Camus’ roman «Den fremmede» funker også bra. Hos Camus heter det: «I dag døde mor. Eller kanskje var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på». Nestors vri er slik: «Jeg drepte min mor i går, hun hadde alzheimer. Eller kanskje det var min far. Jeg husker ikke helt.» Disse tre setningene utgjør en enkeltstående tekst, og til tross for at den er fiks, kan man ta seg i å lure på om den ikke blir litt i korteste laget. «Kortkrim» kaller forlaget Nestors sjanger. Men hvor kort kan krim egentlig bli og samtidig funke?
Suksessforfatterens vonde hemmelighet
Psycho killer
Rett nok er en del av de mer åpenbare krimaktige tekstene betydelig lengre. Det gjelder for eksempel den kalt «Psycho Killer», som absolutt har sine kvaliteter. Men disse kvalitetene er først og fremst språklige og i mindre grad knyttet til selve fortellingen. Også her er språkbruken moderne og ungdommelig. For eksempel med bruken av engelske uttrykk: «Ja ja, three psychos down. Hvem vet hvor mange to go.» Og i den moderne norske stavemåten «føkkings».
De friske og freidige språklige innslagene gjør «Trigger Warning» til en tidvis ganske underholdende leseropplevelse. Men noen helstøpt bok er det på ingen måte.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger