De korte, fyndige julefortellingene er nærmest en sjanger for seg. Her til lands har Ingvild Rishøis «Stargate» tatt lesere med storm i år, mens Charles Dickens’ klassiker om Scrooge er den ultimate juleboka for mange. Min personlige favoritt er Beate Grimsruds nydelige fortelling om søsterskap og netter i Wadi Rum-ørkenen, i «God jul. Hvor er du?»

Årets skudd på stammen er irske Claire Keegans «Småting som dette». På det julete, norske omslaget blurber Hillary Mantel og Douglas Stuart begeistret. Det skrur opp forventningene, som boka ikke helt innfrir. I alle fall ikke umiddelbart. Derimot er «Småting som dette» en fortelling som fortsetter å virke i leseren etter at boka er lukket. Ikke minst på grunn av de skrekkelige hendelsene fortellingen springer ut av.

En snill fyr

I klare, presise ordelag skriver Keegan fram det landskapet vi skal befinne oss i i noen få timer: Det er dagene før jul i en irsk småby på midten av det harde åttitallet. Den rå kulda ligger over takene og gjør at kullhandler Bill Furlong har travle dager. Han kjører ut kull til stedets iskalde hus. (Merk navnet Furlongs litt artige pek mot julenissens lange frakk samt begge karenes utkjøring av varmende gleder.) Innimellom slagene sitter Bill på det lune kjøkkenet hjemme, der kona og døtrene baker og forbereder til jul.