BOK: Serhij Zjadans tredje roman på norsk er på den ene siden en slags sitrende, stillegående road movie. På den annen side er det en krigsroman, som skildrer sitt tema slik gode krigsromaner gjør, med krigen som et absurd helvete. Derfor har den også elementer i seg fra Dantes reise gjennom helvete i «Den guddommelige komedie». Romanen er en undersøkelse av krigen og frontens psykologiske helvete – der alt er uklart. Dette er en roman som også kan leses som en slags realistisk reportasjebok fra dagens krig i Ukraina, siden god litteratur av og til kan leses som virkeligere enn dokumentaren.
«Internatet»
Krigsroman
«Av og til kan litteratur leses som virkeligere enn dokumentaren»
For det er et helvete hovedpersonen, læreren Pasja, må gjennom når han skal hente nevøen sin på internatskolen på den andre siden av fronten. Han må gjennom denne usynlige linja – som er i bevegelse i løpet av de tre dagene romanen skildrer – for å komme fram til skolen, der nevøen har havnet på den gale siden. Hvem er fiende i dette høyst uklare landskapet? Hvem er venn? I dette kaoset der alle snakker de samme språkene, russisk, ukrainsk og suzjik, denne blandingen av de to språkene som er veldig utbredt der krigen foregår i Ukraina. Og der det ikke går an å skille fiende fra venn på utseende.
Hadde fortjent bedre
Livet i Donbas
Boka kom ut i 2017, på ukrainsk, og da før den store krigen startet for halvannet år siden. Det er derfor «den mindre krigen» boka henter sin handling fra. Og det betyr at handlingen er fra Donbas, som kriger-president Vladimir Putin tok kontroll over i 2014. Massakrer og russiske tortursentre er altså ikke med i denne «nær på virkeligheten»-romanen.
Men her er bestyrerinnen av internatskolen, som prøver å ta vare på ungene som ikke har kommet seg hjem. Her er vaktmesteren som trolig støtter «de andre». Her er den engstelige mannen som har bestemt seg for å bli i krigssonen, og trolig også støtter «de andre», men som med sin gamle Lada likevel hjelper Pasja og nevøen over på den andre siden.
Og her er den utenlandske krigskorrespondenten som kanskje skildres så usympatisk som utenlandske krigskorrespondenter fortjener å bli skildret.
Pasja er en lavmælt helt. Han er heller ikke helt sikker i sin sak, slik alle kriger krever at alle til enhver tid er. Men feig er han ikke, drevet av kravet til seg selv om at det er han som må redde den farløse nevøen. Det han opplever gjennom sin ferd i helvete er at de fleste han møter har det som ham. Langt fra alle er sikre i sin sak. Tvilen råder, og lojalitetene er langt fra skråsikre, i dette uoversiktlige landskapet, der blandingsspråket suzjik kanskje er det vanligste dagligspråket.
Bryter sammen av frykt
Språket forteller altså ingenting. Zjadan tegner et bilde av samfunn som faller sammen, av tilliten som fullstendig forsvinner mellom mennesker. Kort sagt så er det en historie om en tilværelse som bryter sammen av frykt.
Zjadan er en road movier. Hans første roman på norsk, «Anarcy in the Ukr», er en road movie gjennom ukrainsk historie, nyttig å lese for alle som vil ha en bakgrunn for dagens krig. Forfatteren er fra Øst-Ukraina, og er også frontfigur i et kjent band i Ukrainas nest største by Kharkiv. Han støttet aktivt oransje-revolusjonen i 2004, og opprøret på Maidan i 2014. Han knyttes til den politiske venstresida, og sier han ikke er nasjonalist, en vanskelig posisjon i dagens Ukraina. Zjadan manøvrerer hårfint i det ukrainske nasjonale ordskiftet, som er nesten like vanskelig som å manøvrere ved fronten på den ukrainske slagmarken.
- En sentrifuge drevet på fleinsopp
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger