Anmeldelse: Chris Whitaker, «Vi begynner med slutten»

Usedvanlig god thriller

Hvis du mikser Charles Dickens, western, en dash John Irving og noen mord, så får du en eventyrlig god roman.

ONDE OG GODE: Chris Whitaker har skrevet en thriller-roman med omdreininger som gjør at vi hele tiden tviler på hvem som er onde eller gode eller midt imellom. Foto: David Calvert
ONDE OG GODE: Chris Whitaker har skrevet en thriller-roman med omdreininger som gjør at vi hele tiden tviler på hvem som er onde eller gode eller midt imellom. Foto: David Calvert Vis mer
Publisert

BOK: Ikke før er påsken over – og med den årets mest frenetiske krimslipp – så dukker det opp nok en thriller som skal være et mesterverk. Forlagene er nemlig ikke smålåtne i sin krimpromovering. Men så er altså boka, som vel heller er en roman med thrillerelementer, usedvanlig god. Riktignok ikke lytefri, men en gråtevakker, fascinerende og mangefasettert pageturner.

«Vi begynner med slutten»

Chris Whitaker

Roman

Forlag: Vigmostad Bjørke
Oversetter: Helene Limås
Utgivelsesår: 2022

«Gråtevakker, mørk og uhyggelig.»
Se alle anmeldelser

Vi er i den fiktive byen Cape Haven ved California – en søvnig liten by med vakre strender og ei sol som alltid skinner. Byens politimester er den snille, tykkfalne og litt unnvikende Walk. Nå forbereder han seg selv og byens innbyggere på et vanskelig møte. Den beryktede Vincent King er tilbake, sluppet ut av fengselet etter tretti år. Han har begått to drap. Det ene på en medfange, det første på seks år gamle Sissy.

Det virker både mørkt og uhyggelig. Det er det også, men ikke slik vi forventer av en thriller. Ganske raskt skjønner vi at dette ikke dreier seg om en grusom seriemorder. Drapet på Sissy var en påkjørsel i fylla av den da femten år gamle Vincent, som var Walks beste venn: «Det skulle vært ti, i verste fall ti, hvis det ikke hadde vært for en slåsskamp bak murene. Walk hadde aldri sett hele rapporten, han visste bare at barndomsvennen hadde to liv på samvittigheten. Ti år ble til tretti, uaktsomt drap ble til overlagt drap, en gutt ble til en mann.»

Ødeleggende konsekvenser

Skjebnesvangert er nøkkelordet i denne romanen. Den fatale påkjørselen fikk ødeleggende konsekvenser. Ikke bare for Vincent, men for alle rundt ham. Også for den gode Walk, skjønner vi etter hvert. Aller verst har det gått ut over Sissys søster Star, som var kjæreste med Vincent. Nå, tretti år seinere, er hun nærmest et vrak av et menneske. Alkoholisert og dopavhengig livnærer hun seg som halvpåkledd sanger på en luguber bar, med en hang til voldelige kjærester som stadig denger henne. Star er helt ute av stand til å ta vare på sine to barn, tretten år gamle Duchess og fem år gamle Robin.

«Vi begynner med slutten» er på sitt vis en såkalt bildungsroman, med trettenåringen Duchess i hovedrollen: Syltynn, blek og vakker, i fillete klær og med en sløyfe i det skitne og bustete håret. Venneløse og nådeløse Duchess har én oppgave i livet: Å ta var på lillebroren Robin. Hun går sulten i seng så han får mat, følger og henter til skolen, truer dem som erter han, luller ham i søvn, og skjermer ham så godt hun kan for bråk og fyll når moren har fest. Modige Duchess prøver også å passe på sin mor, spesielt mot den onde Richard Darke. Det klarer hun ikke, og ei natt begår hun en handling som skal få dramatiske konsekvenser.

Onde eller gode

Det skjer tre drap i denne boka, samt et drapsforsøk. Den godmodige Walk, gjør sine egne undersøkelser, og stadig avdekkes nye lag av den gamle saken, med omdreininger som gjør at vi hele tiden tviler på hvem som er onde eller gode eller midt imellom. Og om det egentlig er noen rene drapsmenn her, eller om det bare en følge av en kaskade av skjebnesvangre hendelser og omstendigheter. Sånn sett er dette en spennende, om enn litt pratsom, thriller.

Whitaker er brite. Han skal visstnok knapt ha vært i USA, og sier han har lest seg til miljøskildringer gjennom Internett, kart og litteratur. Miljøet, men spesielt de ulike typene, er mer litterære enn realistiske. Først og fremst er det en hommage til gammeldags western. Duchess kaller seg nemlig fredløs. Hun skaffer seg revolver, etter hvert en cowboyhatt og lager sine egne regler for å verne om broren. Mens andre av de mange mer eller mindre usannsynlige skikkelsene kan minne om typer i John Irvings univers.

Ingen sjans

Fortellingen om de to lutfattige barna er blitt sammenliknet med Charles Dickens fortellinger: Alle tragediene som rammer dem, all ondskap og menneskelig dumhet. De har liksom ingen sjans, og som leser har du lyst til å tre inn i fortellingen, hente dem ut av boka og hjelpe dem. I hvert fall ordne opp i alle misforståelsene, spesielt i den sta, mistenksomme og nådeløse Duchess´ forhold til bestefaren som dukker opp etter hvert.

Boka har ikke bare fått strålende kritikker. Den er kjøpt opp av Disney-konsernet, og skal bli film. Jeg er redd den kan bli ganske sentimental, selv til Disney å være. Kimen ligger nemlig der, men Whitaker holder balansen, og boka er god på sin eventyrlig gråtevakre måte.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer