Knapt noe ekteskap er så omskrevet som det mellom Sylvia Plath og Ted Hughes. At omstendighetene rundt de to forfatterne er så himmelropende tragisk, har medvirket til det. Utallige biografer, men også romanforfattere og filmmakere, har begjærlig grepet til fortellingen om de unge, vakre, begavede og plagede dikterne. Svenske Elin Cullheds roman «Eufori», som fikk den høythengende Augustprisen, handler om det stormende kjærlighetsforholdets aller siste år. Romanen skildrer på intenst vis Sylvia Plaths indre og ytre kamp fram mot selvmordet en februarnatt i 1963.

Romanen begynner i desember 1962, før den hopper tilbake ett år. Da har ekteparet rømt fra hektiske London til landlige Devonshire, og etablert seg i stedets gamle, trekkfulle prestebolig. Drømmen om det perfekte familieliv, med dyrking av grønnsaker og lykkelige barn, er sterk i Sylvia. Samtidig må hun skrive. Det viser seg krevende. Ekteparet har lille Frieda og får sønnen Nicholas, og Sylvia sliter med søvnløshet og skrivesperre.

Mest forstyrrende synes likevel ektemannen å være. Sylvia redigerer den selvbiografiske romanen «Glassklokken», men oppmerksomheten trekkes hele tiden mot Ted. Enten han skriver, leker med barna, eller gjør hagearbeid. Ted er som Virginia Wolfs Mrs. Ramsay; lyset og kraften som alle (ikke minst kvinnene) trekkes mot. Sylvia higer etter hans blikk og anerkjennelse. Hans kropp. Hun slukner når hun føler seg «alene og usett».