Anmeldelse: David Lagercrantz, «Obscuritas»

Utmerket underholdning

Lagercrantz legger ikke bånd på seg i sin nye serie med Sherlock Holmes i rollen som suicidalt svensk geni.

SKURKEBILDER: David Lagercrantz er en av Sveriges mestselgende forfattere. Han er verken redd klisjéfylte erkeskurker eller James Bond-aktige aksjonsscener. Foto: Cato Lein
SKURKEBILDER: David Lagercrantz er en av Sveriges mestselgende forfattere. Han er verken redd klisjéfylte erkeskurker eller James Bond-aktige aksjonsscener. Foto: Cato Lein Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Et nevrotisk geni fra det svenske aristokratiet og en nesten like nevrotisk etterforsker fra en av Sveriges farligste drabantbyer. Det er superparet i David Lagercrantz nye krimserie, som har uttalte paralleller til Sherlock Holmes og dr. Watson. Det blir det om ikke akkurat sofistikert, så hvert fall god underholdning av.

«Obscuritas»

David Lagercrantz

Krim

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Elisabeth Bjørnson

«Slentrende god underholdning.»
Se alle anmeldelser

«Obscuritas» åpner ganske beskjedent. Sommeren 2003 blir Jamal Kabir funnet drept i et skogholt i Stockholm. Han er fotballdommer og flyktning fra Talibans Afghanistan. Mistanken faller på den forrykte italieneren Costa, som kommer fra en av Sveriges mest beryktede forsteder, Husby utenfor Stockholm.

Den unge etterforskeren Micaela Vargas settes på saken. Hun er overbevist om at det er feil mann, men har som de fleste krimhelter en feig og dum sjef som ikke lytter til henne. Det gjør derimot den kjente psykologiprofessoren Hans Rekke. Etter hvert skal det odde paret begynne å grave dypere i en sak som involverer CIAs torturfengsler, Talibans mest beryktede terrorist og en eliteskole i det gamle Sovjet.

En moderne Sherlock Holmes

Lagercrantz er en av Sveriges mestselgende forfattere, og mannen bak en av de største boksuksessene i svensk historie, nemlig fotballbiografien «Jeg er Zlatan» (2011). Han ble av mange nærmest forhatt da han påtok seg jobben med å fullføre Stieg Larsons «Millennium-serie». De tre oppfølgerne ble som helhet måtelig vellykket, med en nesten katastrofalt dårlig førstebok, og en relativt anstendig avslutning. Nå går Lagercrantz altså i gang med sin egen serie. Det vil si, også her bygger han videre på andres verk. Hans mål er, ifølge ham selv, å skrive en moderne Sherlock Holmes-serie, og likhetene mellom professor Rekke og Sherlock Holmes er påfallende. Ikke så mye til originalen hos Sir Arthur Conan Doyle, men mer til det lett karikerte Asberger-geniet vi møtte i den filmatiserte versjonen i Benedict Cumberbatchs skikkelse.

Lagercrantz viste i Milleniums-serien at han er en forfatter som verken er redd klisjéfylte erkeskurker eller James Bond-aktige aksjonsscener. Han har overhodet ikke lagt bånd på seg i skildringen av den følsomme aristokraten Hans Rekke. Han var et musikalsk vidunderbarn som liten, og er nå en bipolar og suicidal psykologiprofessor som ved hjelp av et blikk og et håndtrykk kan avdekke ikke bare hva du tenker og føler, men også dine barndomstraumer og hva du spiste til middag. Han finner spor på offeret som ikke stemmer med offerets bakgrunn som torturoffer for Taliban. Snarere tyder mye på at CIA er iblandet, samt Rekkes egen bror, som i likhet Sherlock Holmes´ Mycroft, er dypt involvert i etterretningen og deres lyssky affærer.

Utmerket underholdning

Mye av fortellingen er sett gjennom Micaela, Rekkes dr. Watson. Hun er intelligent, vakker, intuitiv og modig, og blir på Metoo-aktig vis motarbeidet av sine mannlige kolleger. Micaela har vokst opp i Husby, med en chilensk far og to kriminelle brødre. Den ene er direkte farlig, og på mystisk vis involvert i intrigen. Akkurat her glipper det litt hos Lagercrantz, med flere løse tråder han ikke nøster opp. Men det er godt mulig han sparer det til neste bok i serien.

Det er lett å avfeie «Obscuritas» som det rene spekulative vås, og svenske kritikere har da også vært svært delte i mottakelsen. Selv synes jeg dette er utmerket underholdning, som det riktignok tar litt tid å komme inn i. Plottet bygger seg opp med flere tidsplan og de mest selsomme typer, og Lagercrantz har en behagelig skrivestil med en nærmest skjødesløs og slentrende tilstedeværelse i teksten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer