BOK: Forfatteren Atle Næss har hatt den lykke å komme over en glemt beretning utgitt av sjømannen, soldaten og teologistudenten Fredrik Andersen Bolling som på 1600-tallet foretok en eventyrlig sjøreise rundt Sør-Afrika til Java og Kina. På hjemreisen blir Bolling tatt til fange på St. Helena; han rømmer og kommer velberget til København, der han skriver tre bøker. Så blir Bolling sokneprest i Trøgstad.

Hva gjør den erfarne forfatter Atle Næss? Han gjør i mine øyne noe utilgivelig. Han tar utdrag fra «Friderici Bollingii Oost-Indiske Reise-bog», tilsetter en diger posisjon skolebokaktig dansk-norsk historie, rører rundt, koker opp og kaller heksebrygget «Det glemte århundre».

Smaker ikke godt

«Glemt», liksom. Er det glemt at Norge tapte Jemtland og Herjedalen i 1645? Er tredveårskrigen, kong Kristian Kvart og Christiania glemt? Den eneste kilde jeg finner til påfunnet «glemt århundre» er et temanummer av historiestudentenes tidsskrift Fortid, nr. 2–2013.

Jeg kan ikke med min beste vilje se at Atle Næss’ gjenfortelling av 1600-tallets historie inneholder noe nytt eller ukonvensjonelt. Dette har den folkekjære Karsten Alnæs gjort før, mye bedre. Og selvsagt svenske Peder Englund med sine besettende bøker om tredveårskrigen, «Ufredsår» og «Den oövervinnerlige».