Anmeldelse: Atle Næss «Det glemte århundre. Historier fra 1600-tallet»

Utvannet heksebrygg

En unik og eventyrlig beretning fra 1600-tallet drukner i et hav av skolemesteraktig historiefortelling.

1600-TALLET: Øksedrap, heksebrenning, slaveri og eventyrlige sjøreiser. Atle Næss har skrevet om 1600-tallets Norge, men tilfører lite nytt, mener anmelder. Foto: NTB
1600-TALLET: Øksedrap, heksebrenning, slaveri og eventyrlige sjøreiser. Atle Næss har skrevet om 1600-tallets Norge, men tilfører lite nytt, mener anmelder. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: Forfatteren Atle Næss har hatt den lykke å komme over en glemt beretning utgitt av sjømannen, soldaten og teologistudenten Fredrik Andersen Bolling som på 1600-tallet foretok en eventyrlig sjøreise rundt Sør-Afrika til Java og Kina. På hjemreisen blir Bolling tatt til fange på St. Helena; han rømmer og kommer velberget til København, der han skriver tre bøker. Så blir Bolling sokneprest i Trøgstad.

«Det glemte århundre. Historier fra 1600-tallet»

Atle Næss

Sakprosa

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2022

«Gaper over for mye.»
Se alle anmeldelser

Hva gjør den erfarne forfatter Atle Næss? Han gjør i mine øyne noe utilgivelig. Han tar utdrag fra «Friderici Bollingii Oost-Indiske Reise-bog», tilsetter en diger posisjon skolebokaktig dansk-norsk historie, rører rundt, koker opp og kaller heksebrygget «Det glemte århundre».

Smaker ikke godt

«Glemt», liksom. Er det glemt at Norge tapte Jemtland og Herjedalen i 1645? Er tredveårskrigen, kong Kristian Kvart og Christiania glemt? Den eneste kilde jeg finner til påfunnet «glemt århundre» er et temanummer av historiestudentenes tidsskrift Fortid, nr. 2–2013.

Jeg kan ikke med min beste vilje se at Atle Næss’ gjenfortelling av 1600-tallets historie inneholder noe nytt eller ukonvensjonelt. Dette har den folkekjære Karsten Alnæs gjort før, mye bedre. Og selvsagt svenske Peder Englund med sine besettende bøker om tredveårskrigen, «Ufredsår» og «Den oövervinnerlige».

Gjenbruk

Også grepet med enkeltskjebner som case er velkjent og velbrukt: Det er gripende, grufullt og selvsagt pirrende å lese om øksedrapet som Anne Holter hadde begått på sin ektefelle i grålysningen den 2. mai 1623. Og verre — eller bedre — blir det når Anne anklages og dømmes til lemlestelse, bål og brann for heksekunster og samkvem med djevelen. Annes skjebne er velkjent og beskrevet tidligere i en rekke framstillinger. Dette er historieskriving på repeat.

Forfatteren kunne med fordel tatt seg brytet med å knytte fortiden an til dagens debatt. Her dukker Thormøhlen opp som bestilt. Gater og veier på Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham, til Black Lives Matter og Woke-bevegelsens store forargelse. Næss skriver utfyllende om Thormøhlen. Om han også var slavehandler, «er nærmest en definisjonssak.»

Og mens vi er inne på temaet: Hadde det noe for seg å tagge ned statuen av Kristian Kvart? Det var jo han, enevoldskongen, som ga støtet til den dansk-norske imperialismen og slavehandelen. Og hvor norsk var denne dystre fortiden? Var ikke Norge under eneveldet selv en dansk koloni? Næss velger minste motstand vei; det er litt på den ene siden, litt på den andre.

Snusfornuftig

Om renslighet på vår mann Bollings skip «Sticht van Utrecht» bemerker forfatteren temmelig tørt at formodentlig førte badedagen til en sterk forbedring av de hygieniske forholdene om bord.

Jeg kunne ønske at forfatteren i stedet for å gape over et helt hundreårs historie ved skrivebordet, hadde fortettatt en reise i kjølvannet av eventyreren og presten Friderici Bollingii.

«Det glemte århundre. Historier fra 1600-tallet»

Kjøp boken

Atle Næss ««Det glemte århundre. Historier fra 1600-tallet»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer