Frode Grytten: «Den dagen Nils Vik døde»

Vakker dødsreise

Frode Grytten gir ut sin første roman på ti år. Den er kort, men går rett til kjernen: Hva er et liv, hvordan skal det leves, hvordan skal vi dø? Stig ned i båten til Nils Viks siste reise.

STOR LESEOPPLEVELSE: Frode Grytten (62) imponerer. Foto: Helge Skodvin
STOR LESEOPPLEVELSE: Frode Grytten (62) imponerer. Foto: Helge Skodvin Vis mer
Publisert

BOK: Frode Grytten skriver mye, men nesten for sjelden romaner. Nå er det gått ti år siden sist. Grytten har oftere skrevet skuespill, noveller og lyrikk. Kvaliteten er høy, og Gryttens eget særpreg finnes på tvers av alt han skriver: Han finner de rette ordene for å skildre hverdagsliv i et språk som i mindre dyktige hender lett kunne blitt føleri.

Der har Grytten noe felles med hovedpersonen i sin egen roman, Nils Vik. Vik er ikke forfatter, men i sin logg, skrevet gjennom et langt liv, har han notert det som trengs. Noen ganger korte observasjoner av passasjerene på båten sin. Andre ganger, nesten særlig hvis det har skjedd noe personlig, bare været.

Den dagen Nils Vik døde

Frode Grytten

Roman

Forlag: Forlaget Oktober
Utgivelsesår: 2023

«Et sterkt portrett og en stor leseopplevelse i en kort roman om reisen mot døden.»
Se alle anmeldelser

Ferjemannen

Fra han var 14 år har Nils Vik vært ferjemann. Han har transportert prest og øvrighet og vanlige folk. På sin båt har han fått innsyn i korte snitt av manges liv. Han har fraktet jordmor til fødende kvinner, og gravide jenter til abort. Av og til har jobben krevd en dram. Nå stabler avisene seg opp i kjelleren. De skitne tallerkenene har tatt over kjøkkenvasken.

Den dagen vi inviteres med den aldrende Nils Vik er det på hans siste reise. Dette er dagen han vet at han skal dø. Den store brua de har bygd over fjorden har tatt levebrødet fra ham, men han syns den er vakker. Barna har vokst opp og flyttet ut, slik barn gjerne gjør. Han var lenge gift. Nå er han alene igjen. Selv hunden hans er død, der den ivrig hopper om bord.

For på denne siste reisen møter Nils Vik alle han har fraktet, alle som har tatt sin siste ferjereise før ham: Lærerinna som var ulykkelig forelska gjennom et langt liv som streng lærer. Jordmoren om vil fjerne alle spor av sitt liv før hun skal dø. Den voldelige faren som ville tukte sin sønn. Broren som alltid trodde alt ville gå bra, – helt til det ikke gjorde det. En etter en stiger de fram og ned i Nils Viks lille båt, hvis de ikke stilt hilser ham fra brua.

Og gjennom disse reisende lærer vi Nils Vik å kjenne. Hans blikk på dem forteller oss om ham. Nils Vik var en evnerik mann som valgte et enkelt liv. Eller så valgte han egentlig aldri. Hans liv valgte ham. Han hjalp der han kunne, og observerte der det var lite å gjøre. Han var en mann som kunne elske, men elsket bare én kvinne. Han reiste aldri langt, selv om han reiste hele livet.

Åpne historier

Grytten tegner et fint indirekte portrett av sin hovedperson gjennom dette grepet. Grytten meisler med få ord ut skjebnene til de reisende gjennom årene i Viks liv. De sees i skarpe snitt, ofte bare gjennom sine reiser med båten.

Gryttens styrke er en kombinasjon av en journalistisk evne til å komprimere historier til færrest mulig ord, kombinert med en poetisk evne til å finne de akkurat rette ordene som gir himmel, lukt og liv. Med enkle setninger skapes språklig energi som fanger og holder oss, helt fra første anslag.

Dette er setninger som lar oss se og føle følelser uten den hule romklangen slikt språk lett får når mindre dyktige forfattere prøver seg. Det er en slags sentimentalitet uten klisjeer, men med skarp skjærekant. Med den gjør den skarpe kirurgiske snitt inn til kjernen av menneskene ved fjorden.

En død hund

Tilbakeblikkene der Vik tøffer utover fjorden i samtale med sin for lengst døde hund fungerer godt. Likevel presses grepet til sine ytterrammer der tilbakeblikkene ikke bare blir vignetter, man skal fange lengre fortellinger – som i historien om konas liv og forandring Samtidig tegnes et ualminnelig vakkert kjærlighetsportrett. Som med de andre historiene ser vi Nils Vik selv bedre enn dem han minnes. For det finnes mer mellom kjærlighet og sorg enn hva en taus mann taler om.

Og utenfor og større enn ham igjen ser vi bildet av kjærlighetens livsvilkår, der den er begrenset av tid og trange fjordarmer. Vi skal leve, vi skal elske og vi skal ta minnene med oss når vi går. Loggboka kan jo ikke romme alt, men Frode Gryttens roman rommer en stor leseopplevelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer