- Å skrive om henne ble et personlig behov, sier Magnus Takvam.

- Myten om kunstnerbohemen er ikke hele bildet av moren min.

Det er dagen derpå for NRKs politiske kommentator. Det ble en lang natts ferd mot endelige valgresultater, og nå sitter han ved et cafebord i Oslo og skal snu fokus. Han skal snakke om det som lenge har opptatt tida hans ved siden av jobb – biografien han har skrevet om sin mor. Denne uka kommer «Hun skrev for å kunne leve».

Marie Takvam var den prisbelønte lyrikeren, filmskuespilleren, den populære stemmen fra «Barnetimen for de minste» og festens midtpunkt. Hun ble kalt en feministisk pioner og vår siste kvinnelige bohem.

- Men hvem var dette mennesket, den begavede lyrikeren som hadde en genuin trang til å forstå livet, noe som skulle gjøre det så vanskelig for henne? Og hvem var moren min som jeg hadde en så sterk binding til at jeg måtte flytte til en annen kant av landet for å komme meg unna? spør sønnen.

Rolig familieliv

I 1952 debuterte Marie Takvam med diktsamlingen «Dåp under sju stjerner». Hun var 25 år, skrev allerede da om livets store spørsmål med stort alvor, og sa ofte at hun måtte skrive for å greie å leve.