Anmeldelse: Anne Bitsch «Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus»

Var det vår skyld?

Philip Manshaus gikk fra barnetraumer og en identitet som følsom emo-gutt, før han ble høyreterrorist og drapsmann. Hvilket Norge beveget han seg i?

PÅVIRKNING: I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske. Hvordan påvirkes høyreekstremister av sin politiske samtid? Foto: Jørn H. Moen
PÅVIRKNING: I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske. Hvordan påvirkes høyreekstremister av sin politiske samtid? Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert

BOK: I fjor ga Anne Bitsch ut boka «Brorskapet – en historie om drapet på Benjamin Hermansen». I år kommer hun med bok om Philip Manshaus, den unge Bærumsmannen som drepte sin søster og prøvde å drepe muslimer i en moske. Bøkene er tenkt som analyser av den ekstreme høyresiden i Norge. De er, blant annet, et forsøk på å løfte blikket fra drapsmennene til miljøene de kommer fra: Det nære miljøet, det ideologiske miljøet, og fra selve samfunnet: vårt Norge.

«Den norske skyld En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus»

Anne Bitsch

Sakprosa

Forlag: Res Publica
Utgivelsesår: 2022

«Tankevekkende grundig om terroristen, rettsvesenet og oss.»
Se alle anmeldelser

Rammen Bitsch bruker er rettssaken mot Manshaus: De ni dagene hun overvar den via dårlig Internett på grunn av pandemien, fulgt opp av en nøyere analyse av videomaterialet i ettertid.

Hun skildrer godt hvordan rettssaker skaper sine egne fortellinger. Statsadvokaten former og velger fakta til en historie han kan få Manshaus dømt etter. Forsvarsadvokaten former og presenterer det samme faktagrunnlaget til en fortelling hun kan håpe vil frikjenne Manshaus fra straff, en fortelling om en ung mann på vei inn i en psykose, som ikke kan holdes ansvarlig for sine handlinger.

Det gis rom til en tredje, stotrende hul fortelling fra Manshaus selv. Han krever å holdes ansvarlig for sine gjerninger. Mindre plass gis til fortellingens mange ofre: Johanne som ble skutt av sin egen bror i sin seng, foreldrene, de traumatiserte heltene fra moskeen, de som klarte å uskadeliggjøre terroristen, men måtte vente for lenge før politiet forsto situasjonen og alvoret og nådde fram til moskeen.

Har vi noe ansvar?

Slik er rettssakens rammer, viser Bitsch. De tar ikke bare over for retten til straff og hevn, de tar også over fortellingens rammer. Rettssalen er ikke et sted der samfunnet kan få gransket sin egen rolle i hendelsene utover de punktene som kan fungere som formildende omstendigheter. Til den slags har vi bøker og media. Men i politiske saker, som denne, savner vi en videre granskningsinstans, en slags sannhetskommisjon. For hva er vår skyld? Har vi, som samfunn, som borgere, noe ansvar for det som skjedde?

Voldsmenn: Anne Bitsch har skrevet en godt dokumentert drøfting av forholdet mellom oss og alle potensielle voldsmenn blant oss. Foto: Siw Pessar
Voldsmenn: Anne Bitsch har skrevet en godt dokumentert drøfting av forholdet mellom oss og alle potensielle voldsmenn blant oss. Foto: Siw Pessar Vis mer

Begrepet i tittelen har Anne Bitsch hentet fra den tyske filosofen Karl Jaspers forelesningsserie i 1946: «Skyldspørsmålet», der Jaspers drøftet Tysklands ansvar for nazismen. For hvem hadde skyld, og på hvilken måte? Og det framstår bemerkelsesverdig at Norge etter en rekke høyreekstremistiske terrorhandlinger og drap, fra Petter Kristian Kyviks angrep på 1. mai toget i 1979, via drapet på Benjamin og terrorangrepet på Utøya, ennå ikke helt klarer å ta inn over oss at dette også er vold som springer ut fra vårt felles samfunn.

Volden er ikke bare et resultat av forvirrede gutters søking på nett. Anne Bitsch demonstrerer godt hvordan alle samfunn er sosiale nettverk som gjensidig påvirker hverandre. Gir ikke det oss et felles ansvar for resultatet?

Opplært til å se vekk

Det skal noe til å ta på seg noen form for indirekte ansvar for terrorhandlinger. Mange reagerer med raseri om det forsøkes drøftet. Vi er nærmest programmert til ikke å se: Vi ser ikke risikoen i en sønn som henger opp utklipp om terrorhandlinger på gutterommet. Vi tar ikke inn over oss at en venn har beveget seg dypt ned i et mørkt hull på nett. Vi ønsker ikke å diskutere hvilket ytringsansvar vi har dersom ytringene vi kommer med virker som gjødsel på brunt ugress. Dette ansvaret er ikke juridisk, men sosialt, til og med moralsk.

Og vi vil ikke se. Vi er sosialt opplært til å se vekk, til ikke å tenke vondt om dem som likner oss. Bitsch bruker et eget eksempel der hun og mannen drar til Sverige for å oppleve en nazimarkering. De får seg ikke til å tro at gutta de bor på hotell med er brune demonstranter.

Et av bokas mange gode poeng er ansvaret for å se det som er rett foran øynene våre. Først da kan vi se hvilket jordsmonn røttene til terroren vokser i. Gjennom en næranalyse av en rettssak viser Bitsch oss rettsapparatets begrensninger: Rettsapparatet skal ikke fungere politisk. Det skal dømme.

Viktig bok

Dette er ikke en dokumentar om Manshaus som person. Det er en godt dokumentert drøfting av forholdet mellom oss og alle potensielle voldsmenn blant oss. Det er en høyst leselig fagbok med et godt utbygd noteapparat. Den går nært inn på familien, men den gjør det for å se klart.

I sin grundighet og sitt moralske alvor er dette ei viktig bok.

«Den norske skyld
En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus»

Kjøp boken

Anne Bitsch ««Den norske skyld En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer