Full som ei alke. Dum som ei gås. Stjeler som en ravn. Av en eller annen grunn er fugler beheftet med lite flatterende myter. Verst ute er kanskje kråka. Til alle tider har den vært forbundet med døden.

Kråka har en egen kulturhistorie, ikke alltid svart som fuglen selv. Fargerik, i betydningen fantasifull, er riktigere. En som nå bidrar til kråkegalleriet er journalist Alf Marius Opsahl med boka «Kråkemannen. En historie om liv og død». Hvem han sikter til i tittelen, seg selv, eller Enebakk-mannen Espen Sletteberg som har vært samboer med ei kråke i 16 år, er litt uklart.

Hakket ut øyne

Opsahl kaller seg kråkespeider, snarere enn fuglekikker. Interessen hans ble pirret av en artikkel i ei nettavis om at kråker hadde hakket ut øynene på lam. 15 sauer ble funnet uten øyne på øya Vega i Nordland. Han leste også om kråker som stjal mengder av gravlykter fra en kirkegård på Sørlandet, hakket i seg stearinen og dumpet lyktene i hundretall på et jorde i nærheten. Dermed begynte forfatteren å speide, eller spionere, på kråker. Og ravner og kaier; de er av samme familie.