Anmeldelse: De litterære juleheftene 2021

Vi anmelder årets julehefter

Gjerrigknarken Scrooge og coronadesperasjon i alle varianter er gjengangere i årets litterære julehefter. Mange er gode, men bare ett av dem holder til sekseren.

ÅRETS: Det eneste julehefte som nådde en sekser på terningen, var «Julefryd», ifølge anmelder Krøger. Foto: Hentet fra «Julefryd»
ÅRETS: Det eneste julehefte som nådde en sekser på terningen, var «Julefryd», ifølge anmelder Krøger. Foto: Hentet fra «Julefryd» Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Vi anmelder årets julehefter

Årets favoritt

En fortelling – eller deler av den – går igjen i mange av juleheftene. Det er julefortellingen over alle julefortellinger, nemlig Charles Dickens langnovelle om Ebenezer Scrooge som gjennom julenatta blir forvandlet fra en bitter gjerrigknark til en gavmild filantrop. Den er også gjengitt i mitt favorittjulehefte i år, nemlig «Julefryd». Tradisjoner er på sitt vis ganske subjektive og generasjonsavhengige. For min del er det eksempelvis Gabriel Scotts 120 år gamle fortelling om «Tante Pose» som hvert år ble sendt på NRK. Eller «Elsa Beskows jul» med Petter og Lotta og tantene og onkel Blå.

Alle disse er gjengitt i «Julefryd», som med sine 26 fortellinger og dikt rommer alt det hjerte begjærer av en gammeldags jul: Oskar Braathens «Julebesøk», «Den mystiske plumpudding» av Agatha Christie og vidunderlige «Bak Stjernebræen» av Olaf Bull. Den eneste nykommeren er Lars Saabye Christensens «Harde pakker», som på alle vis fortjener klassikerstatus.

Vi anmelder årets julehefter

Fortsatt glimrende

Jula 1980 så ganske stusslig ut for Edvard Hoem og Dag Solstad. De var begge lett tilårskomne fraskilte hybelboere, og hadde funnet ut at de ville tilbringe noen vintermåneder i Roma. Julekvelden endte de opp på en forgjeves jakt etter en god restaurant. Hoem tok først en telefon til barn og foreldre, der moren mente han sviktet barna ved ikke å feire med dem, og faren trøstende sa «du får hilse paven». Mirakuløst nok klarte Hoem å innfri akkurat det ønsket.

Dette er en av mange gode julehistorier i Herborg Kråkeviks «Juleroser». Det var hun som i 2015 fikk den glimrende idé å gjenopplive juleheftetradisjonen, som nå er blitt så populær at vi i dag bare anmelder et utvalg. Årets «Juleroser» er som alltid gjennomarbeidet, men kanskje preget av en viss materialtretthet. Agnes Ravatn har en rørende historie om den hjelpsomme naboen Martin, og Marius Wulfsberg forteller om Camilla Colletts første jul som nybakt enke. Kråkevik er opptatt av å legge like mye vekt på tekst som billedkunst, og Demian Vitanza har blant annet spesialskrevet en tekst til et bilde av Christer Karlstad. Det er ikke det mest spenstige han har skrevet.

Rettelse: Ved en feil fikk dette juleheftet først terningkast seks i nettsaken. Riktig terningkast skal være fem.

Vi anmelder årets julehefter

Revolusjonær jul

Jeg var svært begeistret for fjorårets nykommer «Rød jul», fra Manifest forlag. En av årsakene var teksten om og av revolusjonshelten Rosa Luxemburg. I år har redaktør Ellen Engelstad gitt ordet til George Orwell, og teksten fra 1945 med den fantastiske overskriften «Kan sosialister være lykkelige?» Der reflekterer han rundt utopier og utopiske forfattere, som han sammenlikner med «mannen med tannverk som tror at lykken er å ikke ha tannverk». Vi får også oppskrift på Orwells julepudding.

Lara Rashid forteller om storesøsteren Bano som ble drept på Utøya for ti år siden, og hennes egen desperate flukt på en øy som var altfor liten. Mens Mimir Kristjanson forteller om ulikhetens høytid, og de litt ensomme barndomsjulene med bare mor og Mimir. «Rød jul» byr også på spenstige illustrasjoner og tegneserier.

Vi anmelder årets julehefter

Lystig favoritt

«Sengekammerad! Hardt plaget i denne Vinterstid at Frost og Kulde, averteres herved etter en varm og reenlig Sengkammerad». Annonsen sto på trykk i Morgenbladet i 1841, og var ment helt bokstavelig. Vinteren 1841 var iskald. Tjue år seinere kunne avisa by på en gladnyhet. En lys levende lysegul sommerfugl hadde kommet flygende inn i en stue på Skarpsno jula 1900. Avisa melder om at den lever og er i «fuld vigør».

Dette står i et av mine favorittjulehefter, nemlig i Håvard Mossiges «Lystige glimt fra gamle dagers julefeiring». Det inneholder gamle fotografier, illustrasjoner, annonser og avistekster, og på sitt vis har det samme virkning som «Rød jul». Vi blir minnet om at jula kan være både karrig og fattigslig og iskald. Det er annonser for neverkonter og tyrifakler og halmsko, mens Grimstad-posten kommer med advarselen «Skjænk ikke postbudene!» og ber innstendig om å få slutt på uskikken med å traktere postbudene med sterke drikke til jul.

Vi anmelder årets julehefter

Solide variasjoner

Like solid, og til forveksling lik «Juleroser» både i layout og innhold, er det kristenkulturelle «Hellig jul», utgitt av Egmont og Vårt Land. De inviterer hvert år en gjesteredaktør, som betyr en velsignet variasjon i bidragsytere. I år er det Olaug Nilsen. Hun forteller hvordan det er å være mor til psykisk utviklingshemmet barn som ikke liker brudd i rutiner – og der julaften dermed fortoner seg som et mareritt. Olav Egil Aune, som er medredaktør av bladet, har et fint intervju med folkemusikeren Ingebjørg Bratland.

Marie Aubert har en elegant, men lett kryptisk, novelle som ensomhet i jula. Vi får noen striper fra Knøttenes jul, og en søt og stilig illustrert fortelling for barn av Kari Skai. Den allestedsværende Frode Grytten har en skakk liten julefortelling, mens Erika Fatland forteller om en ikke-paradisisk jul i paradisiske Fransk Polynesia. Også «Hellig jul» legger vekt på billedkunst, med en blanding av det klassiske og samtidskunstnere. Sistnevnte er representert blant annet ved fabelaktige Marianne Bratteli, som for øvrig skal stille ut i Munchmuseet om kort tid.

Vi anmelder årets julehefter

Stekende hett

Unni og Anne, Anne og Unni – bestevenninner og bestselgere gjennom mange år. Bare én gang har de vært uvenner. Det var etter Lillehammerfestivalen i 2006. Det var stekende hett, de var i bakrus, og fikk beskjed om at det kom til å gå buss for tog. Ragde orket ikke tanken på en svett buss, og bestilte sjøfly. Det kunne hun unne seg, med en inntekt på 14 millioner bare det året. Lindell nektet å bli med. Hun mente Anne oppførte seg som en nyrik russer.

Dette og veldig mye annet kan du lese i årets julehefte skrevet av de to. Det forutsetter selvsagt at du liker den innforståtte stilen deres, og nok en gang gjerne leser om Ragdes julekjøkken og den danske morens fantastiske kokekunster. Du kan lese om den polargale Annes tur til Nordpolen – i helikopter med sjampis og røyk. Mens Lindell byr på et fint og vemodig barndomsminne, barneintervjuer og krimnovelle i et fyldig julehefte av de to.

Vi anmelder årets julehefter

Poetiske gjengangere

En gjesteredaktør hadde gjort seg i Aschehougs julehefte «Ren poesi». Hensikten er ifølge redaktør Ellen Wisløff å hente fram flere stemmer som forteller om flere slags jul. Men med noen hederlige unntak, er dette heftet preget av vel mange dominerende gjengangere. Nils-Øivind Haagensen skriver om Nils-Øivind og korona, og Trygve Skaug har for ørtende gang laget en egen vri på de fire adventsversene. Levi Henriksens julefortelling om en forsmådd ektemann er gjenkjennelig Levi, mens Gro Dahles tretten vakre tekster om Lucia gir et fint supplement til Vetle Lid Larssens Lucia-roman som kom for noen uker siden.

Det er solide forfattere og høyt nivå på de fleste av disse tekstene. Den imponerende driftige Lars Saabye Christensen gir oss en morsom julekalender med tjuefire André Bjerke-aktig rimerier. Maria Kjos Fonn gir barnevernet det glatte lag i kortfortellingen «Krybben», mens Monica Isakstuen gjør seg noen tanker om skilsmissebarns forhold til dorullnisser.

Vi anmelder årets julehefter

Høytidsdrap

«Hver time på dagen, og på natta, et eller annet sted i verden, er det kvinner og menn som dreper de kvinner og menn som de en gang har elsket», heter det i Steffen Johanssens «Anledningen». Det handler om en mann som hevner seg på et troll til kjerring. Ellers er det stort sett kvinner som hevner seg på tyranniske ektemenn i årets julekrim, med undertittel 10 julegrøss av 10 fantastiske forfattere. Det er å ta munnen litt for full. Så spennende er ikke disse novellene, selv om Agnes Lovise Matres litt for opplagte «De dødes natt» riktignok har en grøssende tematikk.

Corona og nedstengning ligger som bakteppe i mange av årets julehefter, og får brutale følger i Myriam H. Bjerklis «grønne fingrer» Hun seiler opp som en virkelig solid krimforfatter, og har skrevet den beste av de ti. Mens Geir Tangen «Hjem til jul», forteller om en creepy julaften der sønnen i huset, en morder med iskaldt blikk, kommer hjem for å feire jul etter fjorten år bak murene.

Vi anmelder årets julehefter

Overflatisk novelle-lykke

For dem som er glad i lett og god underholdning, byr Bastion forlag på et novellejulehefte med fem noveller av Jojo Moyes, Catherine Isaac og Santa Montefiore. Et par av dem er spesialskrevet for norske lesere. Det er tilfelle med langnovellen Montefiores`«Et møte i jula» der vi møter ulykkelige Daisy, som er overbevist om at ektemannen er utro og flykter til sine foreldre på den engelske landsbygda. Helten i fortellingen er den vakre og frie Mathias fra Norge, som snakker varmt om både norske fjell og brunost.

I Catherine Isaacs «Julegjesten» dukker gamle Jostein Nilsen opp, en sur nabo som slettes ikke er så sur, mens Chrissie gruer seg til jul med sin strenge ektemann og arrogante svigermor. Samtlige noveller er av det ekstremt overflatiske slaget, der ulykkelige kvinner finner lykken på overraskende vis.

Vi anmelder årets julehefter

Trygge tendenser

Kongestoff hører jula til, og i Gyldendals julehefte gir Liv Berit Tessem oss et lite potpurri av kongelig julefeiringer fra 1938 til i dag. Tessem har også et kjapt og interessant riss av julegavenes og dermed nissens historie. Der Aschehougs julehefte er høyst utradisjonelt, byr Gyldendal på det trygge og bitte litt kjedelige.

Min favoritt er Nina Granlund Sæthers fortelling om kong Haakons votter, strikket av Alma Kroken, etter en idé av grenselosen Johan Moan – deretter smuglet over svenskegrensen med en tysk desertør og sendt til London fra Sverige. Sæther forteller om hemmelige motstandssymboler som ble strikket inn i sokker, flagg sydd under armer, og hvordan fangene på Grini fikk tiden til å gå med å strikke nisseluer i miniatyr med hårnåler. Her er også tekster av Selma Lagerløf og Sigrid Undset, vi får et riss av champagnens historie og et glimt inn i barndommen til den eksentriske Oslo-bispen Kari Veiteberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer