Anmeldelse: Ali Smith «Andre tider»

Ville greier

Du skal være opplagt og litterært nysgjerrig for å gyve løs på Ali Smiths siste roman. Men det er verdt det.

KRYPTISK: Ali Smiths romaner er både dype og menneskelige og til tider ganske kryptiske ifølge anmelder. Foto: NTB
KRYPTISK: Ali Smiths romaner er både dype og menneskelige og til tider ganske kryptiske ifølge anmelder. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: «En dypt menneskelig roman». Slik promoverer Oktober forlag Ali Smiths siste roman, og jeg blir som alltid skeptisk når jeg leser denne floskelen. For hva er alternativet – at den er dypt umenneskelig? På den annen side. Det er ikke veldig enkelt å plassere Ali Smiths mangslungne forfatterskap i noen annen bås enn nettopp dette. Dype og menneskelige. Og ganske kryptiske om jeg får tilføye.

«Andre tider»

Ali Smith

Skjønnlitteratur

Forlag: Oktober
Oversetter: Merethe Alfsen
Utgivelsesår: 2023

«Dette er ville greier.»
Se alle anmeldelser

Billedkunstneren Sandy Grey – kalt Sand – får telefon fra en gammel skolevenninne. Hun forteller at hun som kurator ved et nasjonalmuseum nylig hadde et oppdrag der hun skulle frakte hjem en låsinnretning fra femtenhundretallet – en vakker innretning med en låsmekanisme langt forut for sin tid. Den gamle skolevenninnen gjengir en innfløkt historie om at hun ble sperret inne i et rom med låsmekanismen, fordi passkontrollørene ble skeptiske til hennes to pass. På rommet hørte hun en stemme, som kom med spørsmålet: «Storspove eller portforbud? Ditt valg».

Begredelig samtid

Storspove eller portforbud? Storspove er en utrydningstruet fugl, viser det seg, med et enormt langt nebb, lik pestmaskene som ble båret under svartedauden. Portforbud gir også assosiasjoner til pest, og på sitt vis er pandemien et tema her. Sandys far er syk og må på sykehus. Et sykehus der helsepersonell er iført søppelsekker, ambulansene aldri dukker opp, og faren selv blir lagt på et lagerrom, hvor Sandy ikke kan besøke ham.

En skildring av britisk helsevesen i dyp krise, med skremmende paralleller til en Dagsrevy-reportasje sist helg. Det er der Smith er viktig og leseverdig. Med sin labyrintiske, men likevel høyaktuelle beskrivelse av vår begredelige samtid. Som da hun ser på tv om «politikerne som kranglet med hverandre mens folk druknet i det smale sjøstykket mellom her og resten av Europa. Politikerne gjorde seg svære, blåste seg opp som sperreballonger, muligens fordi de ønsket å antyde at menneskene i vannet var ubetydelige i forhold, så små at de egentlig ikke var ordentlige mennesker».

Ordrik og leken

«Andre tider» er ei vill bok etter forfatterens eget utsagn. På engelsk har den tittelen «Companion piece», og den skal være skrevet som et slags tillegg eller kompendium til Ali Smiths årstidskvartett. Sandy er billedkunstner. Hun maler ord oppå hverandre; tredimensjonale, «lik en club sandwich». Da vi møter henne, har hun egentlig sluttet å bry seg både om klima og flyktningkrise og pandemi og krig. Hun får besøk av et tvillingpar som okkuperer huset hennes, og hun får besøk av en merkelig ung kvinne med en langnebbet fugl på skuldra.

Den unge kvinnen er kunstneren bak låsmekanismen, og bringer oss til min yndlingshistorie i denne ordrike og lekne romanen, imponerende oversatt av Merethe Alfsen. Vi er tilbake til femtenhundretallet, og den unge kvinnen omtales som et hevnende helgenbarn, brennemerket med en V: en kunstner, en vagabond; «mer fritt i dette livet enn de fleste av oss kan bli, og om de betaler dyrt for sin frihet, så, Gud hjelpe dem, vandrer de fritt for alle oss andre som ikke kan det».

Og det er vel egentlig det Ali Smith selv er – litterært fri og frank, både i tematikk og form. Tung og lett på samme tid. Du skal være både opplagt og litterært nysgjerrig for å ha glede av henne.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer