Sommerboka: Jan Kjærstad

Ville kaste boka i søpla

Første gang han leste den ville han kaste den i søppelsjakta. Men tid og sted påvirker lesningen, mener Jan Kjærstad, som forteller om hvordan én spesiell bok har forandret menneskesynet hans.

REISER FOR INSPIRASJON: Jan Kjærstad skulle ha dratt til landstedet til Virgina Woolf for å skrive ny essay-samling, men pandemien satte en stopper for planen og samlingen endret seg. – Det ble isteden en reise i én av bøkene hennes, men også en reise gjennom mitt eget liv og mitt eget forfatterskap, forteller Kjærstad. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
REISER FOR INSPIRASJON: Jan Kjærstad skulle ha dratt til landstedet til Virgina Woolf for å skrive ny essay-samling, men pandemien satte en stopper for planen og samlingen endret seg. – Det ble isteden en reise i én av bøkene hennes, men også en reise gjennom mitt eget liv og mitt eget forfatterskap, forteller Kjærstad. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Jeg vil få i gang lesernes egne tanker om eget liv. Husker de hvordan det er å skrive med kulepenn på bananskall? Eller lukten av duftviskelær? Bare man nevner sånne ting, stopper folk opp og minnes, sier Jan Kjærstad (69).

Forfatteren som kanskje er aller mest kjent for trilogien «Forføreren», «Erobreren» og «Oppdageren», er bokaktuell igjen til høsten, denne gangen med sin femte essaysamling – «Menneskets bølger». Her utforsker 69-åringen forskjellige innfallsvinkler til skrivearbeidet. Han byr på skråblikk om alt fra sanselige minner, til det han har kalt Norges stormannsgalskap på bokmessa i Frankfurt. I ett av essayene innrømmer han erotisk lidenskap for en av sine skriveredskaper og røper hvilke ritualer han trenger for å skrive – mer om det seinere.

– Det er veldig mange forfattere som aldri skriver noe teoretisk, men jeg har som legning at jeg liker å skrive forskjellige ting. Jeg får mye ut av det, sier Kjærstad.

BOKA ENDRET MENNESKESYNET HANS: Først likte han den ikke, men så oppdaget han nye ting. Romanen «The Waves» av Virginia Woolf endret menneskesynet hans, forteller forfatter Jan Kjærstad. Foto: Morten Rakke
BOKA ENDRET MENNESKESYNET HANS: Først likte han den ikke, men så oppdaget han nye ting. Romanen «The Waves» av Virginia Woolf endret menneskesynet hans, forteller forfatter Jan Kjærstad. Foto: Morten Rakke Vis mer

Endret forfatterskapet

Den nye samlingen tar utgangspunkt i tittel-essayet som omhandler Jan Kjærstads eget kompliserte og langvarige forhold til romanen «The Waves» av Virginia Woolf. Første gang han leste den var som ung forfatterspire da han bodde i en ettromsleilighet i en høyblokk på Ammerud.

– Jeg var forelska i litteratur, men hadde bare lest mainstream litteratur da jeg begynte å lese ting som var mer eksperimentelt. «The Waves» var enkel å lese, men for meg var den «weird». Jeg synes måten hun skrev på var helt fjern. Jeg ville bare kaste boka i søppelsjakten, minnes han.

Romanen ble derimot liggende, og de siste 40 åra har han tatt den fram flere ganger, og hver gang fått aha-opplevelser. Tid og sted påvirker lesningen, mener Kjærstad. Han fikk én opplevelse da han leste den på fjellet i Hemsedal, en annen da han bodde i Harare i Zimbabwe, og en helt ny foran bølgene i havgapet på Hvaler.

– Det slo meg at jeg ville skrive mer horisontalt. Vi forfattere skal ofte skrive vertikalt, og borre i dybden. Vi får ros om vi viser fram det psykiske dypet i et menneske eller hvis vi viser oppover til det hinsidige. Men jeg ville skrive om folk som bølger som går inn i hverandre, sier han.

En ny innsikt kom da han leste «The Waves» i London.

– Da hadde man akkurat observert Higgs-bosonet og alle skrev om kvantefysikk. Kvantefysikken sier at alt er bølger eller relasjoner. Du kan aldri definere en enkeltdel alene. Mennesker må også sees gjennom relasjonene til andre. Det inspirerte meg veldig, forteller Kjærstad engasjert.

Forfatteren mener rett og slett at «The Waves» endret hans menneskesyn, og tematikken inspirerte blant annet hans forrige roman som kom i 2021 – «En tid for å leve».

– Den handler om 12 mennesker som tilfeldigvis er i samme teatersal. Mye av romanen går ut på å vise hvordan menneskene brer seg ut i salen, flyter inn i hverandres liv og påvirkes av hverandre.

PRISBELØNT: Jan Kjærstad fikk i 2001 Nordisk Råds Litteraturpris for Oppdageren, det siste bindet i romanserien om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
PRISBELØNT: Jan Kjærstad fikk i 2001 Nordisk Råds Litteraturpris for Oppdageren, det siste bindet i romanserien om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Erotisk fyllepenn

Kjærstad er opptatt av ting som brer seg utover, og da kommer vi også til hans sterke fascinasjon for skrivesaker, spesielt fyllepenner med gullspiss, fylt med blekk. «Å skrive med en fyllepenn er nær på hundre prosent nytelse», skriver han i avslutningsessayet i samlingen: «Gi meg en god blyant og jeg skal rokke verden», som Dagbladet trykker et utdrag av i dag.

– Å skrive med fyllepenn er på grensen til erotikk. Det er så taktilt. Motstanden av splitten på papiret, blekket som flyter utover før det stivner og blir fast. Jeg har helt dilla på det!

Valg av skriveredskaper påvirker skrivearbeidet, mener Kjærstad.

– I essayet går jeg gjennom ting jeg har skrevet med fra første skoledag. Og det er så utrolig mange minner som blir vippa opp av å tenke på de forskjellige blyantene og kladdebøkene, utbryter han.

Forfatteren har skrevet med klissete kulepenner, på skrivemaskin og på de første gigantiske datamaskinene. I dag avslutter han alt arbeid med en siste gjennomlesning, på printet papir, med en eksklusiv fyllepenn i hånda. Det er blitt hans ritual.

– Fyllepennen har noen magiske egenskaper. Det er nok placebo, men siden jeg tror så hardt på det, så løser den knuter om jeg står fast i arbeidet, mener han.

Håper folk leser Woolf

Kjærstad synes selv det er veldig underholdende å lese om andre forfatteres ritualer, og håper leserne vil bli underholdt av hans.

– Jeg har en drøm om at de som liker bøkene mine, også har lyst til å lese essaysamlingene. Jeg forteller ting om meg som folk kanskje ikke er klar over, lokker han, før han legger til:

– Jeg blir også veldig glad om noen blir nysgjerrig på «The Waves» etter å ha lest samlingen. Om bare én person går og kjøper den, har jeg lykkes.

Flere av essayene i samlingen «Menneskets bølger» stammer fra Kjærstads faste innslag, kalt «Kjærstads corner», på Aschehoug forlags sommerseminar. Mens halvparten av dem er nyskrevne – blant dem tittel-essayet på 60 sider som han selv også mener er samlingens viktigste.

Planen var å skrive om Virginia Woolf etter å ha besøkt hennes landsted i juni 2020, men pandemien satte en stopper for turen – og essaysamlingen endret form.

– Det ble isteden en reise i en av bøkene hennes, men også en reise gjennom mitt eget liv og mitt eget forfatterskap.

SITUASJONEN PÅVIRKER: Tid, sted og situasjon påvirker lesningen av en roman mener Jan Kjærstad. Her fra da han var hjemme på Uranienborg i Oslo med ødelagt kne. Foto: Morten Rakke
SITUASJONEN PÅVIRKER: Tid, sted og situasjon påvirker lesningen av en roman mener Jan Kjærstad. Her fra da han var hjemme på Uranienborg i Oslo med ødelagt kne. Foto: Morten Rakke Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer